Heaven Hill – Whiskeysmaking på Dr Jekyll’s 23. jan 2025

Med en produksjon på 80.000.000 liter i året er Heaven Hill Bernheim Distillery i Louisville Kentucky ikke bare det største bourbondestilleriet i USA, det er en av de største whiskyprodusentene i verden. Når du like vel ikke ser så mange flasker der ute det faktisk står “Heaven Hill” på, har det noe med hvordan bourbon vanligvis presenteres. Ofte handler det mer om varemerke enn hvilket destilleri noe kommer fra, og varemerker er det mange av. Flere av disse varemerkene er riktignok videreføringen av nedlagte destillerier. Et forsøk på å holde uttrykket i live gjennom å følge oppskriften og beholde navnet. Andre er mer for gimmicker å regne.

Hvis du har smakt litt bourbon er sjansen stor for at du har drukket noe fra Heaven Hill. Det kan være noe så enkelt som en rimelig tapning av Evan Williams, en serie som helt fint kan sammenlignes med standarduttrykkene til Jim Beam eller Buffalo Trace bourbons som Benchmark no8 og selvtitulerte Buffalo Trace. Du kan ha drukket noe søl på 40 %, med et harry navn og som Heaven Hill har solgt tønnevis av til noen som vil leke whiskymogul. Du kan også ha drukket mer odde uttrykk, som Georgia Moon eller Mellow Corn (mer om sistnevnte snart). 

Selv er jeg svak for Elijah Craig, og når jeg benker meg i kjelleren på Jekyll denne torsdagskvelden er det nettopp de tre flaskene som er prydet med dette navnet jeg gleder meg mest til smake på. Jeg gleder meg også til å høre hva Scott-Anthony Lyth, “export manager” for destilleriet har å melde. Noe av det beste med å være på smaking er å få nye perspektiver fra spesialister. Enda bedre er det hvis rommet deltar, og det blir gode spørsmål og litt dialog. Her er Jekylls lokaler svært godt egnet, med lun og god atmosfære og kort avstand mellom taler og gjester.

Det hele begynner med en kort intro, der vi får høre litt om historien bak amerikansk whiskey generelt og Heaven Hill spesifikt. Om hvordan Heaven Hill ble startet av Shapira-familien, immigranter med opprinnelse i Lithauen i 1935, og hvordan destilleriet har vært eiet av denne familien siden. Tonen er profesjonell, uformell og passe nerdete, og stemningen i rommet er god. Vi skal jo tross alt drikke whiskey!

Mellow Corn, 50 %
Omtalt av Heaven Hill selv som deres egen «Jack Daniel’s», da den bruker samme mashbill som Tennessee-giganten, altså 80 % mais, 12 % byggmalt og 8 % rug. En fire år gammel Corn Whiskey, som er såkalt «bottled in bond» – et sett med regler som skal garantere whiskeyens alder og renhet, og som krever at den tappes på 50 % abv. Whiskeyen er lagret på refill fat, siden dette er lov i forbindelse med Corn Whiskey (i motsetning til rye og bourbon). Polpris: 625,- (februar 2025).

Ikke overraskende er det mye mais og sødme på duften. Kraftig smørkaramell, vanilje, «movie popcorn» (med masse smør). Frisk og lett krydret, med innslag av muskatt, ginseng, mandler og sukkerspinn. Smaken er søt, med en mer markant vanilje enn lukten, samt en del rafinert sukker. Hint av salt (uten å være maritim), hvit pepper, fennikel, popcorn, appelsinskall, muskatt, ingefær. Frisk men også søt og krydret. Ukomplisert, men velbalansert, søt og frisk. God på egenhånd og sikkert veldig god i cocktail.

Evan Williams Bottled in Bond, 50 %
Kveldens første dram i den bestselgende og mest kjente serien til Heaven Hill. Evan Williams får sitt grunnleggende uttrykk av å lagres på Bernheim-destilleriet, i relativt kjølig klima. Dette fører til mindre intens fatintegrasjon – nesten mer i retning av europeisk whiskylagring enn det man typisk forbinder med bourbon. Denne varianten er 4 år gammel, og nok en gang bottled in bond på 50 %.

Lukten byr på fyldig karamell og lønnesirup. Sødmen får etter hver følge av litt krydder – muskatt og et hint av karve, samt litt kvann. Bassett’s Allsorts, sitronskall og fersken. På smaken nyter denne tapningen godt av høyere alkoholvolum. Fint kick fra alkoholen, sammen med grønne epler, vanilje og et hint av tonic water. Whiskeyen føles ganske ung, noe som gjør den frisk men også litt skarp og endimensjonal. Mais og litt råsprit. Absolutt god, men litt lett og umoden. Smaken er som baken, men jeg liker bourbon best med litt mer fylde.

Evan Williams Black Label, 43 %
Black Label er utvilsomt standardproduktet Heaven Hill, og selges i store mengder i Junaiten. Faktisk er Jim Beam den eneste bourbonen som selger bedre. Både et ikon blant idrettssponsorer og et symbol på grøftefyll. Whiskyen er muligens litt eldre enn «Bottled in Bond», men vi snakker nok også her om drøyt 4 år. Polpris: 530,- (februar 2025).

Lukten er som en roligere utgave av den forrige. Litt mindre frisk og uten den ekstra tyngden til 50 % alkohol. Hagefrukt, vanilje, ginseng og litt nyspisset blyant. Smaken er en anelse tam, ihvertfall i min gane. Også her er det krydder og vanilje, men litt ubalansert, med en litt unødvendig bitterhet. Hint av marsipan, litt rørsukker, drueskall og krekling. Ikke min greie dessverre, men sikkert fint i cocktails (og for folk helst vi ha det litt enklere og som ikke synes brennevin på 43 % tidvis kan være litt veikt.

Evan Williams Single Barrel, 43,3 %
En 7 år gammel single barrel utgave av Evan Williams, destillert i 2016. Evan Williams-konseptet med kjøligere lagring følges naturlig nok opp her, men siden dette er en single barrel med årgang har nok Heaven Hill lagt ned den lille ekstra innsatsen for å plukke en mer moden whisky. Helt spesifikt kommer denne flasken fra tønne nr. 284.

Herlig krydder og tropisk frukt på nesen. Aprikos, sort pepper, kamfer, vanilje, kakao og mango. Uttrykket er slett i ulikt de to foregående, men dette holder åpenbart en annen kvalitet. Fin kompleksitet og balanse, og selv på beskjedne 43,3 % har denne en adskillig fyldigere lukt enn de Black Label og Bottled in Bond. Smaken og munnfølelsen er juicy og fyldig, men samtidig ganske frisk (på en god måte). Plommer, fersken, god og naturlig vanilje, kamfer og kokos. Utviklingen er fin, og finishen ganske krydret, med både salimakklakris og et hint cayennepepper. Nydelig bourbon. Denne har all balansen, kompleksiteten og fylden som de andre to mangler.

Elijah Craig Small Batch, 47 %
Laget på samme mash bill som Evan Williams, men lagret mer temperert og på jevnere temperatur. En mer klassisk bourbon i så måte i hvert fall. Alder er ikke oppgitt på flasken, men dette er en blanding av bourbon på 8-10 år og 12-14 år. Målet er å finne riktig modenhet uten å låse seg for mye til en bestemt alder. Jeg har dekket denne mer i dybden før, men her følger en kort oppsummering. Polpris: 710,- (februar 2025).

Friskt sitrusskalll, særlig grapefrukt og sitron, samt masse vanilje, rug og litt lakris. Fatene er mye tydeligere her enn på Evan Williams, med kraftig wood spice, nyspisset blyant, sedertre, lønnesirup og marsipan. Sødmen er markant uten å være overveldende og godt balansert av syrlighet. Smaken er fyldig og varm, med mye vanilje og krydder. Kokos, kamfer, pepper og nellik. Syrligheten fra lukten er her også, med en del sitrus, men sødme og fylde er mer dominerende på smak enn lukt. Kort og godt en “passe gammel” bourbon, som verken er overeiket eller preget av fusel.

Rittenhouse Rye, 50 %
Rittenhouse Rye har jeg også vært innom før, men for lenge siden – den gangen jeg faktisk trodde at Jack Daniel’s var representativt for amerikansk whiskeykvalitet. Jeg er ikke stolt over akkurat det, men det er heller ikke noe vits i å lyve. Rittenhouse fikk en litt nølende ståkarakter, og en slags anbefaling, men den gang var jeg på ganske dypt vann. 51 % rug, 35 % mais og 14 % malt gjør at denne bare såvidt oppfyller kravene for å kalles rugwhiskey. En tradisjonell Pennsylvania Rye, som ble kjøpt opp og innlemmet i Heaven Hill i 1971. Nå, som alt annet derfra, destillert i Bernheim. Polpris: 640,- (februar 2025).

Lukten er syrlig og krydret. Mye (nesten for mye?) sitronpepper, mild kamfer, rug, sitronfromasj og litt bjørkerøyk. Hint av vanilje, og overraskende nok fra en rye: Ganske tydelig mais. Også på smaken er maisen forbausende kraftig, noe som er litt skuffende. Ginseng, vanilje, pepper, bittert korn, limeskall, eplecidereddik og muskatt. Jeg vet hvor god Rittenhouse kan være i cocktails, så jeg vil ikke avskrive den, men på egenhånd er dette ærlig talt en smule skuffende. Ikke bare forventer jeg mer rugkarakter av en rye, jeg husker den som bedre for 10-12 år siden enn den er nå.

Elijah Craig Rye, 47 %
Samme mashbill som Rittenhouse, men litt eldre (7 år gammel), litt lavere alkoholvolum og etter smak og lukt å dømme: litt andre utvelgelseskriterier. Der Rittenhouse både presenteres og smaker/lukter som noe som helst bør gå i en Manhattan eller Sazerac, er Elijah Craig mer den typen rye du nipper til.

Lukten er ganske lett og frisk, med Elijah Craigs karakteristiske sitrusnoter. Grapefrukt, gule epler, physalis. Krydderet man forventer av en rye er absolutt til stede her, men ganske dempet og integrert. Litt pepper, nellik og noe mildt floralt. Smaken er også god å frisk, med en avrundet munnfølelse. Lett krydder, nellik, grønn pepper, kamille. Etter hvert kommer det også til en del vanilje, kamfer og turkish delight. Selv om mashbillen er det samme slipper vi maispregene fra Rittenhouse her. En lettdrikkelig rye som virker mer sammensatt enn Rittenhouse, men som heller ikke helt lever opp til mine forventninger om krydder og intensitet fra denne typen whiskey.

Pikesville Rye 55 %, polpris: 1199,-
Der Rittenhouse har som mål å holde liv i rugwhiskeytradisjoner fra Pennsylvania, er Pikesville en hyllest til Maryland Rye. Det er interessant (og litt trist) å se hvordan forbudstiden tok knekken på mange lokale destilleringstradisjoner. Heldigvis klarte produsenter i Kentucky å både holde på egne tradisjoner og redde andres, gjennom å kjøpe varemerker og oppskrifter.

Dette! Dette er det jeg ønsker meg når det står «Rye» på flasken. Her bader vi i rug, både lukten av korntypen og alt det flotte krydderet som kommer med den. Sort pepper, lime, lær, milde tanniner, kamfer, kirsebær, tørr rug, anis og mild vanilje. Smaken har en fantastisk kornfylde – ekte rug. Pent krydret bitterhet. Kornprotein, vanilje, sesamfrø, knekk, lønnesirup, varm badstue. Hint av honning og mørk sjokolade. Kort og godt er dette akkurat slik en god rye bør smake. Løp og kjøp.

Heaven Hill 7 YO, Bottled in bond, 50 %
Heaven Hill sitter visstnok på et formidabelt lager av vellagret whiskey (i motsetning til de fleste andre). Istedenfor å dumpe god whisky inn i eksisterende uttrykk eller komme opp med enda flere varemerker har Heaven Hill valgt å gjøre det jeg etterspurte i starten av denne artikkelen: De har begynt å gi ut mer whisky under merket «Heaven Hill». Denne luringen er 7 år gammel – det skal visstnok komme langt eldre varer også. Og du skal ikke se bort fra at flere av dem, bl.a. denne her, kommer til et pol nær deg snart.

En lukt preget av fylde og kompleksitet. En søt, smøraktig fylde, med innslag av mynte, karamell, grapefruktskall, sesamolje, kirsebærstein og litt terpentin (på en god måte). Smaken følger på med masse krydder og vanilje. Rug og mais i skjønn forening. Feit munnfølelse med linolje, sort pepper, guava og eplejuice. God denne her også, og til riktig pris er den absolutt verdt et kjøp.

Avslutningsvis

Bredden i uttrykk hos produsenter som Heaven Hill kan være et tveegget sverd. På den ene siden øker sjansen for at de produserer noe du vil like, jo flere uttrykk de har. På den andre er det slett ingen automatikk i at du liker et produkt, selv om du liker et annet. For min del sliter jeg litt med Evan Williams-uttrykket, selv om Single Barrel viser at man ikke skal avskrive den. Elijah Craig har jeg vært glad i lenge, og det er jeg fortsatt i aller høyeste grad etter denne smakingen. Kveldens overraskelse var likevel Mellow Corn: En god, artig og litt annerledes greie. Hyggelig kveld, god whiskey!