Imperial The Whisky Exchange 25 YO, 1995-2021

Imperial The Whisky Exchange 25 er en whisky jeg virkelig gleder meg til å anmelde. De fleste entusiaster av skotsk whisky spisser ørene når det er snakk om nedlagte destillerier. Og det er veldig forståelig. Med destillerier som Port Ellen, Brora og Rosebank som har fått enorm popularitet og dermed høye priser, så finnes det også noen som ikke har tatt like mye av. En av disse er Imperial. Misforstå meg rett, en god Imperial koster godt med penger på auksjon, men vi snakker ikke i nærheten av de tre ovennevnte. For min del er Imperial veldig høyt oppe på listen av favorittdestillerier, og jeg digger uttrykket deres. Min første anmeldelse her på Skotsk Taake var faktisk en Imperial.

Akkurat denne tapningen er tappet for The Whisky Exchange og har fått hvile i 25 år på det jeg antar å være en bourbon barrel, for dermed å bli tappet i 165 eksemplarer på 50,1%. Men, nok mimring og taakeprat. La oss hoppe i det. Har jeg forventninger? JA! Gleder jeg meg? JA. Kan jeg risikere å bli skuffet? Også ja. Vil jeg noen gang angre på å drikke en Imperial? Høyst tvilsomt.

Lukt

Beklager ordbruken, men fy faen! Imperial The Whisky Exchange 25 treffer meg akkurat der den skal. En skikkelig fest av tropisk frukt. Det er mango, ananas, banan og stjernefrukt i en skjønn forening. Dette er akkurat hva jeg elsker med bourbonlagret Imperial! Videre følger det klassiske mandelmasse-/marsipanpreget jeg ofte får i Imperial, som med en dose tørrhet balanserer de søte notene på en veldig fin måte. Whiskyen runder det hele av med en fin note av eik. 

Etter nøyaktig fire dråper vann, blir ananas og mandelmasse mer fremtredende og destilleripreget kommer tydeligere frem. En litt tørr sødme av frukt og malt, samt bittelitt sitrus. Jeg digger det. 

Smak

Også her leverer denne på toppnivå! Ekstrem fruktighet: Grønne epler, masse tropiske innslag, mandelmasse og et snev av sort te. Hvorfor kan ikke alle bourbonlagrede Speysidere være som denne? Det er også en fin note av appelsin her. Treverket gjør seg mer fremtredende på smaken og, men det er jo bare å forvente etter 25 år. Utrolig god whisky.  

Med litt vann får den frem noe mer bitterhet på smaken, men det er fremdeles full fruktfest oppi glasset her. Vi snakker kanskje litt mer epleskrott enn eplekjøtt, men på en god måte. Mango, eik og litt gress. Jeg foretrekker faktisk Imperial The Whisky Exchange 25 uten vann.

Konklusjon

Er jeg en sucker for Imperial? Absolutt. Jeg gikk inn med et åpent sinn, men ble overbevist fra første sniff. Dette er faktisk noe av det bedre som er å oppdrive i mine øyne/min munn. Det kan nok kanskje skyldes at jeg er veldig svak for akkurat dette destilleriet, men jeg bedømmer jo ut ifra min egen smak og opplevelse. Det er 164 flasker igjen der ute, og jeg skal sikre meg minst en av dem! NAM!