Glen Moray Cadenheads Wine Cask 21 YO, 1992-2014

Jeg er glad i Glen Moray og jeg er glad i Cadenhead, så sånn sett har jeg høye forventninger til Glen Moray Cadenheads Wine Cask 21. Forventningene ble litt lavere da jeg så at whiskyen hadde vært lagret på Claret-fat. Claret er en betegnelse som ofte brukes på rødvin som er laget på samme måte som Bordeaux-viner, men som ikke kommer fra Bordeaux. Personlig er jeg ikke veldig fan av rødvinslagret whisky, men jeg skal ta et dypdykk i denne Glen Moray’en med et åpent sinn.

Lukt

Syrlig og vinøs på anslaget. Det er tydelig at Glen Moray Cadenheads Wine Cask 21 har ligget på vinfat. Litt lenger bak dukker det opp noter av smørbukkaramell, stjernefrukt, parfyme og malt. Nesen er veldig fin og balansert. Videre følger hermetiserte pærer og syrlige sukkertøy. So far, so good. Med noen dråper vann er det mindre syrlighet og mye mer malt. Mye grønn frukt – epler og pærer, som egentlig harmonerer fint med rødvinsnotene. Karamellen sklir mer over mot fløtekaramell eller toffee. Det dukker også opp en fin lukt av krydderkake.

Smak

Merkbart mer rødvin på smaken, men også et alkoholstikk. Alkoholen er ganske fremtredende og burde egentlig vært en del roligere etter 21 år på fat. En del sitrusnoter som i sitronskall og grapefrukt. Det er også en del bitterhet fra eik og et innslag av Weetabix. Glen Moray Cadenheads Wine Cask 21 fremstår som litt snerpete på smaken som tørker ut munnen i ganske stor grad. Jeg ble ikke helt venn med denne merker jeg. Prøver å tilsette litt vann og se om det hjelper. Å nei!! Her kom vinfatet frem, ja. Skikkelig angrep av syre. Til et nivå hvor tannlegen blir bekymret og du begynner å engste deg for regningen ved neste besøk. Og den ble veldig tørr og snerpete. Kan jeg ta ut vannet igjen? Ikke? Ok, mer vann da!  Det er noe sødme som prøver å trenge gjennom her. Type raffinert sukker og kjærlighet på pinne. Mer bestemt den kremete banankjærligheten man får på matbutikken. Men det hele blir overdøvet av bitterheten. Det finnes også et innslag av te og tobakk.

Konklusjon

Jeg føler at Cadenhead kunne fått til noe bedre enn dette her. Jeg skjønner at dette er en flaske i “Wood-Range”-serien deres og at forskjellige typer fat er en del av greia, men ikke alle fat burde være med. Glen Moray har et snilt destillat og blir fort overdøvet av overivrige fat. Glen Moray Cadenheads Wine Cask 21 gikk ikke helt hjem hos meg, men hvis man er glad i syrlige whiskyer med masse bitterhet, så er nok denne midt i blinken. Det er synd at smaken ikke fulgte helt opp til lukta, for den var faktisk veldig god.Jaja, morsomt å ha smakt den i alle fall.