Caol Ila Fèis Ìle 2023, 13 YO

Sinnataggen Caol Ila Fèis Ìle 2023 var destilleriets tilskudd til den årlige whiskyfestivalen på Islay det året.. En 13 år gammel whisky tappet på respektable 60,4% etter å ha ligget på en blanding av Oloroso- og PX-fat. Det skal sies at undertegnede er veldig svak for sherrylagret røykwhisky, og kanskje spesielt Caol Ila, så dette lover absolutt godt. 3096 flasker ble tappet opp av denne, så det burde absolutt være mulig å få tak i et eksemplar på auksjon om det er ønskelig. La oss se hva deltakerne på fjorårets Feis Ile fikk sette tennene i.

Lukt

Ooookaaay! Vær forsiktig med nesa her! Caol Ila Fèis Ìle 2023 biter. Tørr røyk og saltet kjøtt smeller til umiddelbart og føles omtrent som å åpne døra på et røkeri. Litt sitrus, avispapiraske og kandissukker sniker seg også fram bak den knallharde starten. Etter å ha trukket grevet tilbake to hakk og forsøkt å liste meg litt forsiktig innpå, så viser Caol Ilaen litt mer myke sider av seg selv. Her dukker det opp mango, søte sherrytoner, salt, kvae, treverk og smørbukk. Etter å ha tilsatt en del dråper vann, noe jeg anså som rimelig fornuftig, så blir whiskyen en del roligere. Misforstå meg rett, den er fremdeles ganske kraftig, den prøver bare ikke å ta livet av deg. Tropisk frukt tar mer over for røyken. Mango, banan og ananas. Det er også en del karamell og aske. 

Smak

Kraftig røyksmak og massevis av salt kjøtt, type bacon. Masse alkohol som brenner litt. Etter å ha luftet munnen litt og tatt en litt mindre slurk, så dukker det opp aske, forkullet treverk og tropisk frukt. Whiskyen virker litt lukket og alkoholen er ganske så fremtredende, så jeg prøver med litt vann. Tobakksrøyk og forkullet treverk er det første som kommer frem. Caol Ila Fèis Ìle 2023 virker  fremdeles ganske rå og alkoholsterk, og kunne kanskje hatt behov for ett år eller to til på fat for å roe den ned litt. Saltvann og tare, samt østers gjør at den får et fint maritimt preg. Videre følger søte noter av ananas. Avslutningsvis byr denne kraftkaren på et touch tørr bitterhet fra eik.  

Konklusjon

En litt rå og brutal tapning fra Caol Ila som garantert faller i smak hos fanklubben til Octomore og deres likesinnede, men kanskje ikke som en inngangsbillett i whiskyverden. For min del synes jeg det er gøy med noen sånne powerhouses som virkelig angriper og utfordrer. Og på en festival hvor man må stikke seg fram i konkurranse mot Ardbeg, Lagavulin, Laphroaig mv., så skjønner jeg hvorfor Caol Ila valgte denne. En god whisky, men skulle kanskje hatt litt lengre tid på fat.