Sjø, sherry og sitrus. La oss kalle det de tre s'ene som ligger bak denne whiskyen fra de nordre Highlands. Dalmore 12 ble først og fremst testet i forbindelse med en annen anmeldelse, men det skader ikke å ta en liten oppdagelsesferd ned i flasken med det ikoniske hjortehodet for dens egen del heller.
Jeg har allerede skrytt av Glengoynes 10-årgamle maltwhisky. Selv om eldre whiskyer er regnet som mer eksklusive og vanligvis koster mer er det ingen automatikk i at de faktisk smaker bedre. 21 år på sherryfat kan dessuten fort bli i kraftigste laget for mange. Tåler Glengoynes maltwhisky å ligge hele 21 år på fat? Smaker den noe mer enn bare sherry? Og ikke minst; kan denne whiskyen forsvare en pris som er over dobbelt så høy som 10-åringen?
Oban 14 bør være en kjent og kjær whisky hos mange. Lett tilgjengelig, hyggelig pris, god kvalitet - joda, det har gått noen glass av denne opp gjennom årene. Noen ganger må man imidlertid innrømme at man ikke har fulgt med i timen i det hele tatt. For meg skulle det skje tydelig med denne whiskyen fra Argyll, vest i Highland-distriktet.
Spennende whisky fra et lite profilert destilleri. Glen Mhor ble nedlagt for nesten 30 år siden, men skulle få oppmerksomhet fra uventet hold nå i våre dager. Forsvarer denne whiskyen fra Rare Malts Selection prisen? Kan mindre kjente destillerier levere kvalitet? Og hvorfor har destilleriet plutselig fått oppmerksomhet på 2000-tallet?
Mitt første møte med et destilleri fra Wick langt mot nord i Skottland. Det ble et maritimt møte i flau vind hvor Bourbonlagring og et hint om fremtidig storhet gjorde seg gjeldende.
Glengoynes 10 år gamle single malt whisky fra Highland-distriktet byr på flere overraskelser. Den kan være lett å overse, men den har mange spennende smaker og lukter til tross for sin lave pris. Siden den inngår i vinmonopolets standardutvalg bør den også være lett å få tak i.