Johnnie Walker Blue Label
Folk kjøper whisky av forskjellige grunner. For min del er ting som smak, lukt og kompleksitet viktigst. For andre er det image som gjelder.
Folk kjøper whisky av forskjellige grunner. For min del er ting som smak, lukt og kompleksitet viktigst. For andre er det image som gjelder.
En nostalgisk whisky, som minner litt om hvordan ting var før, og som sier noe om hvordan ting egentlig burde vært nå også.
Hvem trenger vellagret bourbon eller maltwhisky når man kan drikke blank maissprit av et syltetøyglass?
Samme regel gjelder for japansk whisky som for alt annet: Kjøp smart, undersøk hva det er du har foran deg, ikke la deg rive med av en hype.
Hvis man først skal drikke Glenturret skader det ikke at det er en uavhengig tapning av eldre årgang. La oss se hva A. D. Rattray får til på etter 27 år.
Hvis man er på jakt etter god, men ikke overveldende kraftig rugwhiskey er dette et av de bedre alternativene.
Nostalgi kan selvsagt hjelpe, men kvalitet vil alltid være viktigst. For min del viser Peter Dawson litt av begge deler.
Kombinasjonen godt fat og godt destillat vil alltid vinne frem. Denne tapningen er kanskje litt ung, men du verden så flott whiskyen er likevel!
Noen ganger er røykfylt whisky fra Islay en åpenbaring. Det kan også være reinspikka dritt. Her er et eksempel på whisky av den mer bedritne typen.
Drakkar, Sword, Dark Origins, Ragnar... gi meg heller en ekte sherryfatlagret Highland Park på fatstyrke. Som denne godbiten.