Tomatin Lombard 30YO, 1965

Ikke bare gammel, men svært god whisky fra Tomatin. Noen ganger kan alder og bourbontønner være (nesten) like interessant som alder og sherryfat.

Tomatin Lombard 30YO, 1965

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum46 %
LandSkottland
DistriktHighland
DestilleriTomatin
UtgiverLombard

Diskusjonen om hvorvidt gammel whisky er bedre enn ung begynner å bli ganske kjedelig. Fasiten er vel noe sånt som at whisky av alle aldre kan være godt, men det er visse ting (som vitalitet og røyk) gammel whisky vanligvis ikke klarer og det er visse ting som bare skjer med en whisky etter lang nok tid på fat (også her med noen pussige unntak). Det selges unge NAS-tapninger for idiotiske priser, og jaggu finnes det mange overprisede flasker med gammel whisky der ute også.

Likevel blir jeg alltid litt fascinert når jeg drikker en whisky som ble destillert for såpass lenge siden. Historieentusiasten i meg klarer liksom ikke la være. Jeg forventer ikke at det jeg har i glasset skal være eksepsjonelt godt, bare fordi det er destillert i 1965, men la oss tenke litt over hva alderen faktisk betyr her: USA hadde akkurat rykket inn i Vietnam da denen whiskyen ble destillert, vår nåværende statsminister var fem år gammel, og det skulle fortsatt ta fire år før Neil Armstrong satte menneskehetens første fotavtrykk på månen. For meg gjør dette whiskyen mer interessant, selv om den blir bedømt akkurat like strengt som alle andre. Fotocredit: Manuela.

Lukt:
Denne kombinasjonen av gode bourbonfat og gammel storhet, gammelt destillat, gammelt håndverk, er det vanskelig å ikke sette pris på. Tropisk frukt, eplehage, vanilje, kamfer og OBE. Søtt, måteholdent og behagelig. Først og fremst: masse vanilje, mango og aprikos. Gule epler, peppermynte, Kongen av Danmark, île flottante, gamle paperbacks, engelske sigaretter (Dunhill/Benson & Hedges), margarin, rom punch, fersk linoleum, gule pærer og sesamolje. Fornøyelig. Med vann: sitron, lime, Angostura bitters og et lite hint av malt.

Smak:
Mild, søt, te-aktig. Det hele begynner så forsiktig at man nesten lurer på hvor det ble av brennevinet, så åpner det seg sakte, før man plutselig er på en deilig fløyelsmyk ettersmak. Vanilje, tinn, hibiscus, stikkelsbær, paranøtter, laubærblader, kumquat og limoncello. Munnfølelsen er passe oljete, uten å skli over i feit, og med nok syrlighet og grønne urter til å virke mildt forfriskende. Mojito, sitronmelisse, glüwein og brent salvie. Med vann: Litt mer syrlighet og vitalitet. Sitron, fennikel og en anelse bakegjær.

Konklusjon:
Helt strålende. Bourbonfatet er vitalt uten å overdøve noe, OBE’en er sjarmerende, uten at det føles som om whiskyene har tapt så mye på flaske, og jaggu er det ikke litt malt og fruktighet igjen fra destillatet. Smaker som sitter igjen etter korn som ble dyrket rett før U.S.A. erklærte krig mot Vietnam. Man kan bare undres over konserveringsevnen til alkohol. Ja, og forresten: Dette er en meget god whisky.

87/100

– Rasmus