Caol Ila Wilson & Morgan 2008

Noe av det beste med Caol Ila er hvordan dette nesten kan betegnes som røykwhiskyens blanke ark. Den er god ung, den er god gammel, bourbonfat, sherryfat, lav og høy abv, Caol Ila får det stort sett til å funke uansett. Langt fra alt er legendarisk, men det er sjelden dårlig, noe som er en litt ekstra stor bragd, siden høy produksjon og mange uavhengige tapninger gjør at man har hatt mulighet til å smake mye forskjellig derfra.

Forventningene i forkant av å smake en 11 år gammel kontemporær Caol Ila fra bourbonfat (som denne) er kanskje ikke helt på Brora-nivå, men jeg tar det mer eller mindre for gitt at den kommer til å lukte og smake godt, noe jeg slett ikke kan si om alle destillerier.

Dette er en av 298 flasker, destillert i 2008, og tappet på flaske i 2020. Pussig nok har den visstnok fått en finish på first fill bourbonfat, noe jeg knapt har hørt at noen har gjort før. På papiret er det likevel en god idé. Hvis man kan revitalisere whisky som har ligget på slitne hogsheads med ferske sherryfat, hvorfor kan man ikke da gjøre det med et heftig bourbonfat? Fotocredit: Manuela

Lukt:
Dette skriker Caol Ila, med sine finfine blanding av røyk, sjø og urter. Eddik, bacon, knekk, estragon, kardemomme, overtrukket hvit te (særlig tanninene). En passe mengde sjøsprøyt og St. Hansbål, blander seg med sort pepper, vanilje, og en overraskende bringebæraktig fruktighet. Med tid blir det relativt mineralsk også: flint, stål og kalk. Med vann: kiwiskall, kandisert sitron og hamp.

Smak:
På ingen måte en kompleks smak, men for whiskyer som denne er det helt ok. Først kraftig røyk og vital sprit. Så en god del vaniljesødme, pepper, østers, marshmallows og litt gule epler. Smaken er ikke spesielt søt, snarere mer mot det bitre, men sødmen er liksom nok med til å få ting til å føles kontrollert. Tabasco, nyper og lapsang souchong. Vann viser at det ikke er stort mer å hente i bredden her. Fortsatt frisk, fin og røykfylt, med en god del bourbon-vanilje.

Konklusjon:
En relativt enkel røykwhisky, som både smaker og lukter godt, men som ikke nødvendigvis er så veldig minneverdig. En flaske du tar med på fisketur eller som kan stå på bordet under en god samtale, men ikke nødvendigvis én du analyserer i timevis. Når det er sagt: Skulle gjerne hatt med en sånn en på neste fisketur.

78/100

– Rasmus