Bowmore Signatory 12 YO, 2001-2014, Un-chillfiltered

[nosinginfo}

Verken min tidligere medskribent Anders eller jeg har noe særlig til overs for Bowmore. Likevel er destilleriet godt representert sammenlignet med mange andre her på siden. En viktig grunn til det er jeg genuint ønsker å bli overbevist. Bowmore destillerte noe som skulle bli aldeles fantastisk whisky på 60- og 70-tallet, og sammen med et ønske om å få størst mulig utbytte av Islays tross alt relativt få røykwhiskydestillerier, er det lov å håpe at Bowmores mer moderne destillasjoner en dag faller i smak for alvor. I mellomtiden får man klare seg med uttrykk som har ligget på spesielt gode (og aktive) fat.

Nå er riktignok ikke Un-Chillfiltered serien Signatory først og fremst kjent for å benytte de mest aktive fatene, men også her finner man både sherry- og bourbonbomber. “Refill Sherry Butt” kan bety så mangt, bl.a. at det ikke smaker sherry i det hele tatt, hvis alt har vært hentet ut av fatet ved tidligere bruk, men denne flasken var interessant av to grunner: 1. Fargen: Man vet jo at farge ikke nødvendigvis sier noe særlig om smaken, men når whiskyen er såpass mørkerød som denne var, og man vet at den ikke er tilsatt karamellkulør, er det ihvertfall grunn til optimisme. 2. Pris: Hovedgrunnen til at jeg har kjøpt mange flasker i UCF-serien oppigjennom er at prisen stort sett er så hyggelig, at man tåler et bomkjøp eller fem. Denne var intet unntak.

Lukt:
Syrlig og floral røyk. Folks smak og opplevelse er selvsagt forskjellig, men for meg er denne lukten: 1. Veldig typisk Bowmore. 2. Veldig god, der mange tilsvarende whiskyer fra Bowmore bare lukter sur, halvkompostert bråtebrann. Så hva er greia her egentlig? For det første er dette sherryfatet glimrende: Solbær, rips, bringebær, rågummi, anis, korianderfrø. For det andre spiller røyken så til de grader på lag med det florale destillatet denne gangen. Sot, røkelse, eucalyptus, sukkerspinn, overmoden sitron, physalis og vaniljekrem. Med vann kommer det til enda mer røde bær, frukt og røyk. Jordbær, kaldrøkt honningmelon (hæ?), sardiner, gammeldags sukkertøy (du vet sånn som noen få landhandlere og “frukt & tobakk”-kiosker solgte frem til en gang på starten av 90-tallet?), hermetisk champignon, gammel paperback.

Smak:
Smaken er en god del mer krydret enn lukten, men står ikke tilbake for den, verken på kompleksitet eller velsmak. Masse sitron av alle mulige slag og modenshetsgrader: Skall, fruktkjøtt, fromasj – ja også litt grapefrukt i tillegg. Solbær, vaniljepulver, Centennial-humle, sot, kalk, kamskjell, dill, salt og masse sort pepper. Smaken er relativt bitter, men med fin balanserende sødme og syrlighet. Vann gjør anispregene tydeligere, samtidig som det fjerner en del syrlighet og demper sitrusen. Sharonfrukt, ansjos, jalapeño og pasjonsfrukt.

Konklusjon:
Jeg drømmer om en verden der all moderne Bowmore holder dette nivået, der alle Un-Chillfiltered-tapningene til Signatory er så bra, og all whisky på dette nivået har en såpass hyggelig pris. To flasker til, takk.

84/100

– Rasmus

Bowmores nettside

Signatorys nettside