Imperial – 1991 Licensed Bottling

Det finnes bedre fra Imperial der ute, men ingen grunn til å spytte i glasset. Heldigvis.

Imperial – 1991 Licensed Bottling

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum43 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriImperial
UtgiverGordon & MacPhail

Det er få nedlagte destillerier som har kunnet konkurrere med Imperial på pris de siste årene. Vi skal ikke langt tilbake før det var fullt mulig å plukke opp en flaske for rundt 500-lappen, ihvertfall i utlandet, og selv nå er det mulig å kjøpe whisky derfra uten å blakke seg helt – en sterk kontrast til de mer legendariske nedlagte destilleriene. Men Imperial har et likhetstrekk med Port Ellen, Brora og Rosebank også – nemlig svært varierende kvalitet fra tapning til tapning. Det er forsåvidt ikke ulikt de fleste andre destillerier, men når man har å gjøre med et nedlagt destilleri reflekteres dette gjerne i prisen og mange folks villighet til å punge ut litt ekstra.

Selv liker jeg Imperial godt, og føler det er blant de mer undervurderte destilleriene der ute. Ikke nok til å ville betale en formue for flasker som denne, men nok til at jeg heller velger dette destilleriet enn mange andre. Flasken, som forøvrig inngår i Gordon & MacPhails serie av semioffisielle tapninger, oppgir ikke noe mer om alder enn at whiskyen er destillert i 1991, men tilsvarende tapninger der ute tilsier at vi sannsynligvis har med en whisky på rundt 14-18 år å gjøre. 

Lukt:
Noen ganger er Imperial til forveksling likt Clynelish – det kan ihvertfall minne voldsomt om det. Her er det en umiddelbart voksaktig, mineralsk og sitrusdrevet lukt, som til tross for å ha litt fruktig Speysider i seg formelig oser av høylandsdestilleriet i Brora. Kalk, sukkerrør, småsten fra en liten fjellbekk, lynghonning, Angostura, aprikos, pæreskall, grønnsåpe. Lukten har også noen klart tørre trekk, som en tørr hvitvin med litt ekstra tanniner. Appelsinskall, gammel paperback og tysk marispan. Vann gjør ikke den helt store forskjellen – litt grønne druer, salvie og karve av nye lukter.

Smak:
Uansett hvor voksaktig lukten er forbereder den deg ikke helt på hvor mye voks det er på både smak og munnfølelse. Det er også en markant saltsmak her, som ikke finnes på lukten. Kokte mandler, grillet banan, vaniljekrem, hvit pepper, valmuefrø og aprikos. Ettersmaken er kort, svak og salt, og foreløpig et minus i en ellers helt grei opplevelse. Et par dråper vann hjelper både på smaksfylden og ettersmaken, og ting blitt mer fruktig og litt syrligere. Kiwi, stikkelsbær og en anelse riseddik.

Konklusjon:
Selv om alle smaker og lukter er gode og spiller relativt harmonisk med hverandre, er det en del begrensninger med denne whiskyen. Den korte ettersmaken er den mest negative siden, men det mangler også en dimensjon på smak og dels på lukt, som får whiskyen til å fremstå som en anelse tynn. God, men tynn.

71/100

– Rasmus

Gordon & MacPhails nettside