Talisker 18 YO

En gang i tiden var Talisker 18 et av de beste kjøpene man kunne gjøre. Prisen var usedvanlig hyggelig og kvaliteten var alltid prima. Dette begynner dessverre å bli en stund siden. Ihvertfall 10-15 år. Rundt 2005 skjedde det nemlig noe – prisen gjorde et hopp på flere hundre kroner, noe man rett og slett ikke var vant til i en tid da det gikk an å kjøpe 25 år gammel Ardbeg og 21 år gammel Rosebank for rundt 1500,- Det at Talisker 18 plutselig kostet rundt tusenlappen føltes så urettferdig at man rett og slett sluttet å kjøpe den. Det komiske er at ihvertfall jeg har holdt denne boikotten gående så lenge at resten av whiskymarkedet har tatt igjen Talisker 18 på pris. Når man har sjansen til å kjøpe den nå er den rett og slett billigere enn mange sammenlignbare drammer.

Det må være over ti år siden jeg drakk denne sist. Pinlig, siden dette pleide å være en favoritt. Takket være en donasjon fra Knut Inge (much appreciated!) får jeg nå endelig sjansen til å prøve den igjen, og idet den går i glasset skyter plutselig forventningene i været. Holder Talisker 18 samme kvalitet nå som før? Vil jeg like den like godt eller blir den et offer for “The law of diminishing returns” – en whisky som klarte seg bedre sammenlignet med de 100 +/- whiskyene jeg hadde drukket for ti år siden enn de *kremt* langt flere jeg har smakt nå.

Lukt:
Yes, dette er slik jeg husker det – Taliskers maritime røyk- og pepperblanding, bare på en mye mer elegant måte enn 10-åringen og alskens NAS-tapninger de siste årene. Sort pepper, sitronsaft, østers, kalk, overmodne røde epler, fudge og mild bråtebrann. Mangelen på fyrrige ungdommelige trekk og det at røyken har dempet seg over årene gjør at det maritime virkelig får skinne. Mange av duftene her bør være kjente for de som har vært i et naust eller et gammelt sørlandshus i løpet av livet. Sølvpuss, solvarme furuvegger, thuja, hvit trøffelolje og litt kamfer. Med vann går whiskyen enda lengre på veien mot raffinert og delikat på bekostning av det røffe og maritime. Likevel blir røyken mer styrende, sammen med en vinøs fruktighet i retning av god Sancerre.

Smak:
Så mildt og elegant, og likevel så temperamentsfullt. Joda, dette er en rolig Talisker, men identiteten er ikke borte. Som alltid er det en fordel å like salt, sort pepper, karamell og røyk, men de milde tanninene, sukkerrørene, gurkemeien og den herlige syrligheten her gjør dette til noe mer. Riseddik, vanilje, valmuefrø, korianderfrø, sauternes, sharonfrukt og masse anis. Munnfølelsen er på den oljete siden, men mer frisk og brusende enn tung og seig. Vann gjør smaken enda mer klassisk Talisker: Røyk, pepper og karamell vinner frem. Fin dybde og godt anpasset sødme.

Konklusjon:
Med respekt å melde har nok denne tapt seg litt med årene, men det er fortsatt en glimrende whisky. Balansen er nær perfekt, destillerikarakteren er i full vigør. Skal jeg trekke for noe er det at den mangler både litt punch og litt dybde, men det forhindrer det ikke fra å være en fornøyelse å drikke. Faktisk kjenner jeg at jeg trenger et par flasker av den. En som kan stå ved siden av Talisker 10 på hytta og en til å ha hjemme.

84/100

– Rasmus

Taliskers nettside