Armorik Double Maturation

Da jeg for noen år siden vurderte ‘Armorik Classic’ fra samme destilleri, var jeg både postivit overrasket og litt sjokkert. Smak og lukt overrasket positivt, mens prisen her til lands var sjokkerende høy. Fem år har gått – prisen har fallt litt, og det er nå mulig å få Classic og Double Maturation for hhv. 710,- og 795,-. Tar vi med prisen på whisky generelt sett har økt (mye) på denne tiden fremstår Armorik som et langt mer fornuftig priset produkt enn det gjorde før. Problemet er at det også er vanskeligere å velge hva man skal ta seg råd til når alt koster mer. Da er det fint med miniatyrer som denne, som kan gi et greit inntrykk av hvorvidt man trenger en helflaske eller ikke.

Som en som har bodd i Frankrike og liker landet svært godt, har jeg lyst til å finne noen franske favoritter. Armorik Classic var en god start, men den er det lille hakket unna noe som finner plass i samlingen. Selv om destillerier som Glann ar Mor begynner å nærme seg god form har jeg fortsatt ikke blitt slått i bakken fra noe derfra heller. Håpet er derfor at Double Maturation skal fylle dette rommet. Konseptet er at whiskyen ligger en ikke-oppgitt tid på lokalbyggete fat i bretonsk eik, før whiskyen overføres til olorosofat for sluttlagring. Miniatyren som skal anmeldes i dag er noen år gammel, og det er således en sjanse for at uttrykket har endre seg noe på denne tiden.

Lukt:
Med lagring på fransk eik og sherryfat er VM i quercus alba det siste man forventer, men at dette er noe annet enn amerikanske refill hogsheads er direkte sjokkerende  Denne intense vanilje-/tapioka-/lønnesiruplukten, samt pregene av bananpudding og muskatt formelig skriker hvit eik. Anis, harpiks, tutti-frutti, hvit pepper, asparges, rosevann. Neida, det er langt fra noen bourbon-bombe dette her, og med små hint av nellik, seigmenn og svovel får både krydderet fra den franske eiken og sherrypregene plass. Vann gjør lukten litt bitrere, og henter frem nye preg av svidd treverk, artisjokk og sukkerrør.

Smak:
Ok, first things first: Poenget med å tappe en whisky på 46 % er bl.a. å unngå at den smaker vannete. Det har de dessverre ikke klart denne gangen. En ganske tynn start følges opp av masse anis, raffinert sukker, svovel og maltsukker. Simplistisk, banalt, tynt, men heldigvis uten noen direkte usmaker. Syltet ingefær, terpentin, vaniljeekstrakt og en anelse hvit pepper og hvitvin. Håpe om at vann skal gi økt smaksmessig fylde innfris dessverre ikke. Whiskyen blir riktignok en anelse friskere, og med det mer lettdrikkelig, men det føles fortsatt tynt og vannete. Salvie, absinthe, grønnsåpe og parfyme.

Konklusjon:
Dette var skuffende greier. Armorik har tidligere vist at de kan lage god whisky, men her treffer de ikke. Dette er heldigvis ikke udrikkelig, men så endeløst tamt, tynt og vannete at whiskyen hverken gjør ære på destilleri eller fat som etter alt å dømme ikke er så altfor gale ihvertfall. Heldigvis er det ikke så mange utprete dårlige smaker her, men hvis du vil utforske fransk whisky finnes det langt bedre alternativer enn denne.

65/100

– Rasmus

Warenghems nettside