West Cork Single Malt 10 YO

Opprettelsen av nye destillerier den siste tiden har vært formidabel, noe alle whiskyfans bør være glade for. Vi får større variasjon og et litt mindre oppblåst marked. I jakten på noe nytt er det lett å få favoritter – destillerier som tross ung alder leverer whisky som passer ens gane bedre enn andre. 2003 begynner å bli noen år siden, men sammenlignet med gigantene fra 1800-tallet og med store ekspansjoner og endring i drift i 2014 er West Cork fortsatt relativt våte bak øra. Den gode nyheten er at det de leverer holder særdeles høy kvalitet. De har lett klatret til toppen av destillerier jeg kommer til å følge litt ekstra i tiden fremover.

Spenningen i tiden fremover knytter seg til hvordan skiftet til større apparater og større produksjon vil påvirke smaken. West Cork har allerede sluppet en omfattende serie med forskjellig fatlagring, deriblant fat som har inneholdt Stout, IPA, portvin og en såkalt «bog charred cask» (hva nå enn det betyr). Jeg håper vi får sjansen til å smake flere av disse i Norge i fremtiden. Single pot still whiskey glimrer foreløpig med sitt fravær i sortimentet til West Cork. Her håper jeg virkelig de tar affære etter hvert. Whiskeyen deres er allerede en oppvisning i irsk særpreg – hvorfor ikke ta steget helt ut og produsere den irskeste whiskeyformen som finnes?

Lukt:
Ikke overraskende lukter dette godt. Det som imidlertid er litt overraskende er at denne whiskeyen fra Irlands sydlige trakter smaker såpass… øh… nordlig som denne. For her er det jaggu mye til felles med Bushmills. Masse fersken, Ricola Original, maltdrops, nyklippet gress, røde epler, timian og roser. Bourbonfatene har også hatt tydelig innvirkning her, med tydelige vanilje- og kokospreg, samt en anelse syrlig eik og brent treverk. Vann tilfører bare enda mer frukt – gule pærer, mango, stjernefrukt. Over tid: mer syrlighet og mild torvrøyk.

Smak:
For en fylde og for en deilig munnfølelse! Man forventer fruktighet fra irsk whiskey, og det er det i bøtter og spann her, men den oljete munnfølelsen minner mer om et visst destilleri i Tain enn Irland. Berg av fersken, røde epler og honning. Vaniljen fra fatene er kledelig på toppen av all frukten, og eiken leverer en neste umerkbar bitterhet som balanserer ting på en flott måte. Mandelolje, ananas, sølvpuss og en anelse røyk i finishen. 40 % er åpenbart bunnen av hva denne whiskeyen tåler, for selv med et par ørsmå dråper vann taper denne seg litt. Smaken blir ikke dårligere – bare litt vannete. Med det blir den også skummelt lettdrikkelig – litt som Glengoyne 10 egentlig.

Konklusjon:
Så lenge du ikke tilsetter vann er dette prima 10 år gammel maltwhiskey i samme liga og stil som Glengoyne 10 og Glenmorangie 10. Fruktig og fyldig whiskey, med klare likheter med både Bushmills og Glenmorangie. Pussig nok havner jeg på samme score som standardblenden til samme destilleri – som jeg har sagt før: grainwhiskeyen til West Cork må være ekstraordinær.

80/100

– Rasmus

West Cork Distillers nettside