Aberlour 12YO, Sherry Cask Matured
Nok en sherryfatlagret hverdags-Aberlour som leverer det den skal.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 40 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Aberlour |
| Utgiver | Aberlour |
For ca ett år siden anmeldte jeg en annen 12 år gammel Aberlour for travel retail, nærmere bestemt en tapning fra 2007. Spørsmålet mitt var da om det hadde vært en positiv eller negativ utvikling innen den typen tapninger de siste årene. La oss spole ca ti år frem i tid, til da flasken som skal vurderes i dag ble tappet. Flaske og etikett har endret seg, fargen har blitt en anelse lysere, men det er fortsatt snakk om sherryfatlagring, 40 % alkohol og en raus litersflaske.
Aberlour er sjelden dårlig, noe den nevnte flasken var et godt eksempel på, men når manges første møte med dette destilleriet er mer eller mindre legendariske a’bunadh, kan det kreve litt omstilling å venne seg til disse mildere tapningene. Det som imidlertid er fint med dette destilleriet er at det lette destillatet gjør at whiskyen fungerer godt i relativt ung alder. Jeg går derfor inn i dette med forventninger om en god hverdagsdram.
Lukt:
Lett, frisk og floral sherrywhisky – men så er det jo akkurat det man forventer av Aberlour også. Først og fremst er det masse kirsebær her, både selve bæret og kirsebærblomst, bringebærcoulis, sitronsaft, Turkish Delight, marshmallows, nybakt loff, anis og aprikos. Sammenlignet med den langt heftigere a’bunadh er dette både mildt og friskt. Roser, hylleblomst, muskatt og rosépepper. Vann påvirker ikke lukten i noen særlig grad. Litt hermetisk pære, lanolin og valnøtter.
Smak:
Etter den lette og friske lukten var det naturlig å forvente en lett og luftig smak og munnfølelse. Dette er riktignok ingen Macallan eller a’bunadh for den saks skyld, men munnfølelsen er fin og oljete. Som på lukten er det mye kirsebær her, samt vørterkake, blå druer, blå plommer, sort pepper, sitronfromasj, rødvinseddik, crème brûlée og en anelse belgisk melkesjokolade. Vann gjør dessverre ikke smaken noen tjenester. Ikke bare mister whiskyen fylde – den blir en anelse bitter, på bekostning av den fine balansen.
Konklusjon:
Et godt eksempel på hvor godt Aberlours lette destillat matcher sherryfatlagring – som en slags motpol til sherryfatlagret Macallan og Glendronach. I våre dager er det langt mellom anstendig sherryfatlagret whisky til en god pris, og selv om dette ikke er en for historiebøkene kan den helt klart anbefales. Bare ikke tilsett vann.
78/100
– Rasmus