Highland Park 14 YO, «Loyalty of the Wolf»

Nok en Highland Park for ferger og flyplasser, nok et fjollete navn, men for en gangs skyld en ganske så ålreit whisky.

Highland Park 14 YO, «Loyalty of the Wolf»

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum42,3 %
LandSkottland
DistriktIslands
DestilleriHighland Park
UtgiverHighland Park

Etter å tilsynelatende ha gått tom for norrøne guttenavn å bruke på travel retail-whiskyene sine måtte Highland Park tenke nytt. Noen vil kanskje mene at en 14-år gammel single malt ikke egentlig trenger å hete noe mer enn f.eks. “Highland Park 14”, men hey Orkney-destilleriet har jo et rykte å leve opp til. Den nye taxfree-serien på tre whiskyer fikk altså hvert sitt dyr – 16 år gamle ‘Wings of the Eagle”, NAS-tapningen ‘Spirit of the Bear’ og denne. Jeg kan verken huske å ha sett bjørn eller ulv da jeg var på Orkney for noen år siden, men ørner er det sikkert en del av der, så vi får gi dem en av tre.

Jeg kunne naturligvis brukt resten av denne introduksjonen på ulvedebatten, men la oss heller se litt mer på hva som faktisk er i flasken. Dette er 14 år gammel Highland Park, som har ligget på en blanding av bourbonfat og tønner i amerikansk eik som er behandlet med sherry. Hvorfor de har valgt 42,3 % fremfor mer tradisjonelle 43 % er jaggu ikke godt å vite, men i disse dager, og særlig i travel retail-sammenheng, er jeg litt fornøyd med alt som ikke er 40 blank.

En stor takk sendes til Knut Inge for donasjonen! De som ikke er så heldige å bli påspandert god whisky kan f.eks. kjøpe en liter av den på Gardermoen for 669,- (mars 2020).

Lukt:
Lynghonning pakket inn i mild røyk, med en anelse sjøsprøyt og bivoks. Blir det mer Highland Park enn dette? Ikke mye ihvertfall. Lukten er riktignok i den milde enden av skalaen for destilleriet: Lett vanilje, hint av svovel, muskatt, grønn pepper og gule pærer. Selv om profilen er pur HP er det et litt overraskende preg av furubark her, som neppe kan komme fra lokal vegetasjon på Orkney. Bakerst lurer et lett maltpreg. Med vann blir lukten friskere, med innslag av bruspulver, sitronskall og physalis. Stearin og en anelse tyttebær.

Smak:
Voldsom vanilje først på smaken, som fort blir utfordret av lett bitterhet og mer fruktige preg. Røyken er markant, uten å være ekstrem, mens honningsmakene er kraftige, selv til en Highland Park å være. Ikke bare lynghonning, men også en god del manuka. Sultanadruer, honningmelon, mild blodappelsin, maltsukker, Centennial-humle, gule stikkelsbær. Sammen med alt det søte og fruktige er smaken også en anelse skitten, med svake hint av jord og koks. Med vann blir smaken enda mer fruktig, med fokus på druer og sitrus. Også munnfølelsen er frisk og lett. Det kommer også til noen florale preg av syriner og løvetann. Ettersmaken er ikke av de aller lengste, men den etterlater en behagelig smak som fort gir deg lyst på en ny slurk.

Konklusjon:
Den var god, og ikke minst usedvanlig lettdrikkelig, denne her. En slags mildere versjon av den klassiske 12-åringen? Med litt mer preg av amerikansk eik, mer frukt og litt mindre sherry. Den har ikke fullt ut så mye særpreg at man må lete høyt og lavt etter en flaske, men den er så frisk og leskende at den er noe av det nærmeste man kommer en tørsteslukker i whiskysammenheng. Sånn sett ikke helt ulikt den gamle 15-åringen.

77/100

– Rasmus

Highland Parks nettside