Bladnoch – Connoisseurs Choice, 1991

Forventningene til Bladnoch er alltid høye, men noen ganger kommer presentasjonen (og forsåvidt litt dårligere fat) litt i veien.

Bladnoch – Connoisseurs Choice, 1991

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40 %
LandSkottland
DistriktLowlands
DestilleriBladnoch
UtgiverGordon & MacPhail

Jasså, så whiskyen ble destillert i 1991? Kult! Noe mer info dere har lyst til å dele, kjære Gordon & MacPhail? Ikke det? Takk skal dere faenmeg ha!

Alvorlig talt: Gordon & MacPhail er en av de beste uavhengige tapperne der ute, men de gjør meg også j****g frustrert noen ganger. CVen deres er full av imponerende utgivelser, enten det er snakk om utgamle Longmorns og Glen Grants eller mer kontemporære og yngre whiskyer på fatstyrke. Det ingen tvil om at disse menneskene har stålkontroll på det de driver med. Så hvorfor i all verden har de sluppet alle disse nedvannede tapningene med tilnærmet null informasjon å spore. Bladnoch destillert i 1991 og kjøpt i 2014: Er denne whiskyen 3 eller 23 år gammel? Det er tydeligvis ikke så nøye så lenge vi vet hvilket år væsken dryppet ut av apparatene.

Så kan man kanskje lure på hvorfor jeg kjøpte den, når den gjør meg såpass irritert? Vel, dette er tross alt en Bladnoch, et destilleri jeg liker svært godt, og som grunnet lav kapasitet og lange perioder uten produksjon, ikke er på langt nær så tilgjengelig som det burde vært. La oss håpe denne holder det forventede nivået.

Presentasjon:
Argh, jeg føler jeg har dekket dette mer enn nok i introen.

Lukt:
Herlig bladnochsk, men samtidig med helt uventede feilskjær. Her er ikke mangel på alkohol det umiddelbare problemet, snarere at det er en helt unødvendig svovelnote som ikke kler den øvrige lukten i det hele tatt. Selvsagt er det masse ferskt gress, humle, rabarbra og havregrøt her, noe annet hadde vært rart. Det grønne får enda mer trøkk i form av masse stangselleri. Så var det svovelen da, for selv om Bladnoch ikke pleier å ha et svoveltungt destillat og mye tyder på at denne whiskyen er hentet fra bourbonfat/hogsheads, er det en kjip note av råtne egg helt bakerst her, som ødelegger en ellers god lukt. Vann hjelper på svovelen, men åpner også opp et mildt smøraktig preg, som heller ikke treffer 100 %. Nye preg av kastanjer og tapioka.

Smak:
Det mangler punch, men du verden for en pen munnfølelse! Skikkelig fyldig og oljete. Maltsmaken er også deilig, sammen med masse nektariner og modne gule plommer. Bladnochs karakteristiske nyslåtte gress er absolutt her, men det er frukten som bærer, ikke det vegetale. Bakte epler, fudge, kamfer, vaniljekrem og sukkerspinn. Smaksfylden er begrenset – det virker nesten som en hel dimensjon av whiskyen er vannet bort. Kanskje en dråpe vann kan hjelpe? Dessverre, smaken forblir tynn. Det kommer riktignok til litt mer sødme, men på bekostning av de mer klassiske Bladnoch-pregene. Mild nøtteblanding i ettersmaken.

Konklusjon:
God munnfølelse og klassiske Bladnoch-preg til tross: Dette er ikke så godt som det burde vært. Svovelen må da komme fra et sherryfat, noe som understøttes av de nøtteaktige pregene som kommer til mot slutten. Dette sherryfatet, sammen med det lave alkoholvolumet setter begrensninger for hvor høyt en ellers god whisky kan klatre. Men så merkes det jo at dette er Bladnoch da, og da havner vi midt på 70-tallet.

75/100

– Rasmus

Gordon & MacPhails nettside