Caol Ila – Connoisseurs Choice 1999 – 2013

Lærdommen får være at noen ganger betaler det seg å kjøpe inn tilfeldige miniatyrflasker når man er på whiskytur i Skottland.

Caol Ila – Connoisseurs Choice 1999 – 2013

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum46 %
LandSkottland
DistriktIslay
DestilleriCaol Ila
UtgiverGordon & MacPhail

Hver gang man snubler over en miniatyrflaske som denne, kan man se på den på to måter: 1. En tidvis overpriset og gimmicky tapning i en utskjelt serie, med overhengende fare for at den lille pappbiten i korken har ødelagt hele innholdet. 2. En mulighet til å få en smak av 13-14 år gammel Caol Ila man sannsynligvis aldri hadde kjøpt en helflaske av. Selv har jeg en tendens til å tenke begge deler på en gang, og det er litt uforutsigbart hvilken av disse røstene det er som vinner. Dette gjør at jeg angrer på noen kjøp, mens jeg andre ganger angrer like mye på hva jeg ikke kjøpte.

Når det gjelder akkurat denne har jeg troen. Korken ser fin ut og (la oss være optimister og gjette på 14 og ikke 13 år gammel) Caol Ila på 46 % har all mulig grunn til å være godt. Connoisseurs Choice-serien begynte for alvor å ta seg opp kvalitetsmessig rundt 2013, noe som også gir grunn til (forsiktig) optimisme.

Presentasjon:
Klar gullfarge, relativt lett i glasset og altså respektable 46 % alkohol.

Lukt:
Hoy! Mesteparten av denne whiskyen må da ha sett innsiden av et sherryfat eller to? Lukten er ikke like aggressiv, men førstinntrykket minner virkelig om denne flotte CS-tapningen fra samme destilleri og tapper. Spearmint, valnøtter, amaretto, myr,  smørkaramell, dijon-sennep, drivved, ozon, peanøttskall, kullrøyk, kvann, gammelt båtnaust og en spiseskje myrvann. Lukten er tørr og eikedrevet, men på en veldig pen måte. En skvett vann gjør whiskyen godt, og fokusen går mer i retning av Caol Ilas klassiske uttrykk – sitron, grønne urter, torvrøyk og hermetisk sopp. I tillegg kommer det til noen flotte sherrynoter av røde bær – villbringebær, tranebær og rød rips, samt en anelse rødvinseddik.

Smak:
Dette var da veldig bittert til Caol Ila å være! Et eller annet sted i skjæringspunktet mellom en ekstremt humlet IPA og en snerpete fino-sherry. Først og fremst er det masse nøtter her – særlig peanøtter, pekan og valnøtter, samt tørre preg av gammelt treverk og bitterhumle (Warrior? Tomahawk?). Røyken er langt mer markant på smaken enn på lukten – smaken av et vått bål med innslag av soggy myr. Umami, pepperrot, champignon, smørkaramell, sitronskall, kalk, salt, muskatt og masse hvit pepper. Whiskyen våkner for alvor etter en skvett vann, og selv om eiken fortsatt er en anelse snerpete føles både syrligheten og bitterheten mer dynamisk og behagelig nå. Enda mer røyk, stikkelsbær, pipetobakk, pasjonsfrukt, smør, røsslyng og muscovadosukker.

Konklusjon:
Det fine med Caol Ila er at whiskyen derfra tåler både lett og ekstrem fatlagring godt. Her har det skjedd mye på de årene whiskyen har tilbragt på eik, og det er fristende å si at fatet tar litt overhånd – men også dette funker. Den er kanskje ikke helt på høyde med den herlige Cask Strength-tapningen, men det er fortsatt en kvalitetswhisky i samme stil, og da ser ihvertfall ikke jeg noen grunn til å klage! Merk: Når jeg likevel scorer denne like høyt er det nok fordi smaken min har endret seg over tid, og jeg i retrospekt trygt kunne gitt Cask Strength-tapningen et par-tre poeng til.

81/100

– Rasmus

Gordon & Macphails nettside

Caol Ilas nettside