Tomintoul 25 YO

Ok, dette er rett og slett litt irriterende. Når man har mulighet til (og har bevist at man kan) tappe en slik whisky på høyere alkoholvolum er det vanskelig å forstå hvorfor man velger å utgi en 25-åring på bare 40 %. Det er ikke umulig å produsere en god whisky av denne typen på såpass lavt volum, men kan det virkelig være nødvendig for et destilleri som i utgangspunktet bør ha plenty med eldre whisky på lager? Her er det all mulig grunn til å frykte at vi går glipp av litt fylde og kompleksitet. Det skal like vel sies at den offisielle 25-åringen som selges nå tappes på litt hyggeligere 43 %, så det er jo ihvertfall et skritt i riktig retning. Den lyse fargen på whiskyen etter den relativt lange lagringstiden er også oppløftende – her kan det umulig være tilsatt karamellkulør.

Tema for de de to andre whiskyene fra Tomintoul vi har anmeldt så langt var maltsmak. Den ene hadde det til gangs, den andre, som i utgangspunktet burde hatt enda bedre forutsetning for å være maltdrevet var ikke det. Så har vi denne da – etter 25 år pleier fatene ofte å ha visket ut mesteparten av smakene og luktene fra råvarene. La oss se om det er tilfellet denne gangen.

Presentasjon:
Fin naturlig gullfarge altså, men bedrøvelige 40 % alkohol. Vedhenget er dog ganske pent, der whiskyen kryper nedover kanten av glasset som et edderkoppspinn. Det skaper ihvertfall litt forventninger.

Lukt:
Førsteinntrykket er ikke av en 25 år gammel whisky. Til det er dette litt for spisst, syrlig og maltdrevet. Men så var det Tomintoul og malt da, for etter skuffelsen som var Tomintoul 10 dras tankene nå umiddelbart mot det herlige kornpreget i 14-åringen. Fyldig malt, shortbread og andre assorterte smørkjeks, sitronekstrakt, mild vanilje, kamferdrops og mandelolje. Så, etter hvert, kommer antydningene til alder: Det lurer noen tanniner bakerst her, men mest av alt hint av champignon, curry og Dijon-sennep. Litt krokan, gule epler og gule plommer. Som så ofte med denne typen whisky kommer alderen litt bedre frem etter en liten dråpe vann (liten, siden whiskyen tross alt bare holder 40 %). Lakrisrot, jordkjeller, koriander, flint og en liten klype kullstøv.

Smak:
Tomintoul 25 begynner relativt mildt og beskjedent, og med det litt skuffende. Hint av sitron og peppermynte starter ballet, og er alt whiskyen har å melde i noen sekunder. Så åpner den seg opp, og plutselig begynner man å lure på hvorfor man skuffet i utgangspunktet. Vaniljekrem, mandelolje, marsipan, demerarasukker, ananas, gule epler, Dijon-sennep, store mengder sort pepper, bitre tanniner, appelsinskall og en helt fantastisk fyldig maltnote. Det er ingen voldsom kompleksitet her, men smaken er kontant og ærlig. I motsetning til lukten føles ikke smaken merkbart eldre med vann, men whiskyen blir langt mer fyldig, og smakene utfyller hverandre enda bedre. Kumquat, mørk sjokolade, kardemomme, mer peppermynte, også denne herlige blandingen mellom saftig malt og rolige tanniner.

Konklusjon:
Tomintoul 25 leverer et ganske moderne whiskyuttrykk for alderen, men du verden, det fungerer bra i denne kategorien. Jeg ville riktignok gjettet at whiskyen var nærmere 18 enn 25 år, men det er helt greit når det smaker såpass godt. Søtt, friskt, fyldig (spesielt etter en dråpe vann) også var det denne deilige maltnoten da, som takket være rolig fatlagring har fulgt med whiskyen i et kvart århundre. Det finnes helt klart whisky med mer egenart og kompleksitet der ute, men det hindrer ikke Tomintoul 25 YO fra å være en meget god dram.

85/100

– Rasmus

Tomintouls nettside