Blanton Straight from the Barrel

Det er ikke alltid like stas å gå tilbake og lese anmeldelser man har skrevet tidligere. Å finne skrivefeil som har ligget ute på nettet i årevis, å oppdage at bilder ikke dukker opp lenger eller, som tilfellet var da jeg sist skrev om en bourbon under Blanton-navnet; ufullstendig informasjon. I oktober 2014 presenterte jeg ‘Blanton’ som om det kun fantes en serie med single barrels under dette navnet. Det stemmer ikke, noe whiskeyen jeg skal anmelde i dag vitner om. Det finnes flere andre serier også, bare så det er sagt. Man kan selvsagt spørre seg om poenget med å dele det opp på denne måten. Meg bekjent er det fortsatt snakk om samme mash bill (med 12-15 % rug, sammenlignet med snaut 10 % som man finner i de mest vanlige whiskeyene til Buffalo Trace), det er fortsatt snakk om single barrel, og det er fortsatt snakk om forholdsvis ung bourbon. En forskjell er imidlertid åpenbar: Denne varianten holder cask strength, noe som virkelig merkes på smak og lukt.

Hva mer er det egentlig å si om denne? Jo, selv om bourbon er en fabelaktig sommerdrikk er det lurt å ha litt ekstra vann ved siden av denne hvis den skal drikkes i varmen. Det er viktig å ikke bli for dehydrert.

Presentasjon:
Fin bronseaktig farge, cask strength og bra vedheng. De deler også ymse informasjon om både tønne, lagerhus og hvor i lagerhuset tønnen har ligget. Vel og bra det, selv om det ikke sier stort med mindre man er lokalkjent på destilleriet. Denne whiskeyen ble tappet 21. september 2015. Når whiskeyen ble destillert oppgis ikke.

Lukt:
Det er vanskelig å ikke la seg rive med når man har god Buffalo Trace i glasset, og lukten her skuffer såvisst ikke. Ung, vital og krydret bourbon er det vi har i vente. Kamfer, vanilje, blyanter, ferske rødbeter, rørte tranebær, ginseng og koriander. Det lukter friskt, men like vel med en fin sødme. Kløver, hermetisk mais, lønnesirup, solbærsirup. En god klunk vann gjør virkelig susen her. Rips, sigarettobakk, shiitake, rabarbra og en herlig duft av mokkasjokolade. Sødmen er mer fremtredende og lukten er langt bedre balansert.

Smak:
Ingen ting på dette alkoholvolumet begynner rolig og balansert, selv ikke denne. Samtidig føles det ikke på langt nær så aggressivt som man kanskje skulle trodd. Lønnesirup, kamfer og sammensurium av kryddersmaker man bare får ut av interaksjon mellom sprit og treverk. Skal vi prøve oss likevel? Definitivt anis/fenikkel og koriander, litt kinin kanskje? Og en klype ginseng og muskatt? Sigarettobakk, ananas, limeskall og hvit pepper. Sødmen er foreløpig ikke spesielt fremtredenede – la oss se hva litt vann kan gjøre med det: Whiskeyen blir riktignok hakket mer søtlig både i form av klassisk bourbonvanilje og en god klype demerarasukker, men ikke nok til å gjøre dette til en søt bourbon. Nye innslag av eikenøtter, kakaopulver, kokekaffe og krekling.

Konklusjon:
Et fyrverkeri av en bourbon som først og fremst vinner på rå kraft. Man kunne kanskje ønsket seg noe mer sødme for å balansere alt krydderet, men behøver det å smake søtt av all bourbon? Krydderpregene og bitterheten kommer virkelig til sin rett og gjør dette til en både god og engasjerende affære. Når jeg likevel trekker noen poeng er det fordi dette fatet med bourbon med fordel kunne vært litt mer balansert. Særlig på smak.

82/100

– Rasmus

Blanton’s Bourbon