Powers Three Swallow

Jeg pleier å være ganske negativ til mange NAS-alternativer til etablerte whiskyer. I hvert fall i de tilfellene der produsenter prøver å presse på oss uferdige produkter til samme pris som deres etablerte kvalitetsprodukter. Ingen nevnt, ingen glemt. Selv om dette er en ny NAS over denne lesten, vil jeg si at det er tre grunner til at Powers Three Swallow i utgangspunktet er ok: 1. Det er fortsatt relativt begrenset utvalg av forskjellige pot still whiskeyer der ute. Inntil videre er alle nye tilskudd velkomne. 2. Midleton prøver ikke å late som denne whiskeyen er like bra som, eller bedre enn, allerede etablerte whiskeyer med aldersbetegnelse. Prisen er markant lavere enn f.eks. Powers John’s Lane, whiskeyen det er mest naturlig å sammenligne den med. 3. Irene er ikke like opptatt av aldersbetegnelse som skottene. Green Spot er et eksempel på en NAS-whiskey fra samme produsent, og det er ikke akkurat en dårlig dram. Bare det er nok til å gi denne whiskeyen en sjanse.

Siden vi nå har etablert at Powers Three Swallow fortjener en grad av respekt har jeg heller ingen kvaler med å fortelle litt om konseptet som markedsføringsteamet til produsenten har kokt ihop. Navnet på denne stammer fra noe som visstnok er en gammel Powers-tradisjon; der antall slurker i betegnelsen sier noe om alder og kvalitet på whiskeyen. En slurk, den dårligste kategorien, betyr at whiskeyen helst bør shottes. Flere slurker betyr at whiskeyen bør nytes over tid for smakens skyld. Siden denne har fått betegnelsen tre slurker (som historisk visstnok var en veldig god betegnelse) er det grunn til å ha litt forventninger. Samtidig bruker jeg vanligvis langt flere enn tre slurker på et glass whiskey, så vi får prøve å ikke overvurdere den heller.

Presentasjon:
Med begge bena godt plantet i den rimelige delen av prisskalaen bør man vel ikke være overrasket over at den kun holder 40 % alkohol, men litt skuffet må det være lov å være. De skal imidlertid få et lite pluss i margen for at mesteparten av teksten på flasken faktisk er informativ, ikke bare pompøst fjas.

Lukt:
Skal man sammenligne dette med John’s Lane og Green Spot er det fra første sekund åpenbart at dette er en mindre kompleks whiskey. Samtidig er det ikke noen tvil om at det er pot still whiskey det er snakk om her. De sedvanlige notene av banan, vått stål og vanilje er i hvert fall på plass. Utover dette er Three Swallows av det fruktige og lett spritdrevne slaget. Pærer, appelsinjuice, marmelade, bakte epler, anis, hasselnøtter og et ørlite hint av… vel, ikke helt vodka, men rett og slett ung kornbasert sprit. En anelse furukvae, nyper og en halv fyrstikk. En skvett vann vitaliserer treverket i fatene en smule, og servere noen milde tanniner, vanilje og litt nougat. Helt klart en forbedring for lukten.

Smak:
Det er ingen tvil om at dette er lillebroren til John’s Lane, for selv om dette er en mer direkte og aggressiv whiskey er de fundamentale smakene her svært like. Bare yngre. Marsipan, muskatt og pepper, store mengder sort pepper. Fennikel, gin, sitronskall, umoden banan, grønne epler og en klype jord. Smaken er umiddelbart kraftigere, men den tilsynelatende unge spriten og det lave alkoholvolumet gjør ettersmaken ganske kort. Synd i grunn, for den er en fin og ren blanding av søt og syrlig. Også på smaken får fatene et lite løft av en skvett vann. Whiskeyen blir fyldigere og mindre spritdrevet, og man får et glimt av det tørre sherrypreget fra John’s Lane, litt kakaopulver og en anelse mint.

Konklusjon:
Det går helt fint an å bruke både tre, fire og fem slurker på et glass med Three Swallow. Hvis målet er å introdusere flere for pot still whiskey er nok dette måten å gjøre det på. Hyggelig pris (rundt €40 er en svært god pris for et slik produkt i Irland) og en grad av lettdrikkelighet vil nok tiltrekke noen nye fans. Krydderet er tonet en del ned og kompleksiteten er kanskje ikke all verden, men bevares det går helt fint an å drikke dette her. Kose seg med det til og med.

78/100

– Rasmus

Irish Distillers’ nettside