Glenrothes Select Reserve

Glenrothes er et destilleri som ligger i Speyside og er en av disse maltene som nesten alle som har smakt whisky har smakt uten å vite om det. Grunnen til det er at de leverer til de svært populære blendene Famous Grouse og Cutty Sark. Glenrothes har levert trofast til blendere helst siden produksjonstarten i 1879, men det er likevel som single malt Glenrothes utpeker seg. Siden 90-tallet har Berry Bros & Rudd som eier merket (selve destilleriet er eid av Edrington Group), gitt ut varianter av Glenrothes som årganger. Dette var den gang en revolusjonerende tanke og frigjør destillatøren fra den tvangstrøyen en fast oppskrift og alderbenevnelse noen ganger representerer. I bunnen er det destillatet, selve karakteren i spriten som skal være det konsistente delen av produktet. Som regel når man anmelder whisky fra et destilleri for første gang er det praktisk å ta den som best representerer destillerikarakteren. Noen ganger er det åpenbart, som f.eks Ardbeg 10, men noen ganger tar vi for oss det vi selv synes er typisk som f.eks Glenfarclas 15. Det blir vanskelig å ta en årgang fra Glenrothes å si ”ja, 1995 Vintage er helt typisk Glenrothes”, selv om den isolert skulle være aldri så bra. Heldigvis gir Glenrothes også ut reserver, og da er det naturlig å begynne med Select Reserve.

Glenrothes Select Reserve er en blanding av ulike årganger og således mer en tradisjonell single malt uten alderbenevnelse, eller NAS om du vil, og koster i skrivende stund 560 kr på Vinmonopolet (desember 2016).

Presentasjon:
Dette er en 10cl miniatyr men har tilsvarende flaskedesign. Ganske eiendommelig fasong, egentlig. Det er ingen grunn til å tro at det er noe særlig med karamellfarge i denne, men det at den er fortsatt klar når jeg tilsetter vann på 43% kan tyde på kjølefiltrering. Den ser ellers ganske feit ut i glasset.

Lukt:
Glenrothes lover moden frukt, og leverer med en lunken fruktkompott og et lite støt galle. Den avslører tidlig at den er noe ung. Den trenger tid til å lufte seg og får rett. Etter omtrent ett kvarter har sødmen satt seg, og det kommer honning, pærer, og moderate mengder bananfudge. Det er en fortreffelig tone av kanel her, som sannsynligvis kan tilskrives sherryfatene. Det kommer også hermetisert aprikos og en ganske velutviklet vaniljetone. Vann får vanilje og smøraktig malt frem i luktbildet. Ikke at det isolert er noe galt med lukten nå, men den har mistet en del av særpreget. Skal man tilsette vann her, er det snakk om en dråpe! Det var litt bekymringsfull at denne drammen i utgangspunktet virket litt ung, ubalansert og uslepen, men tålmodighet belønnes som regel når det gjelder single malt, noe som også er tilfellet her.

Smak:
Åpner kremet, søtt og ikke alt for snerpet. Mild sitrusen mot slutten. Den klarer ikke helt å gjemme bort at dette er relativt ungt i fruktigheten slik nesen gjorde. Vanilje, nøttesmør, ristet brød og mørke plommer. Mot slutten sitron, kanel og noe tørr eik. Ettersmaken varer ikke alt for lenge, men sitrusen har tatt en karakter av klementiner. Det kan man like. Med vann er det ristede brødet blitt en mye mer delikat bakevare, og tankene går i retning honningkake. Whiskyen brer om seg i munnen og oppleves som mer tilfredstillende. Det er likvel en del som mangler, og ettersmaken er fortsatt ganske kjedelig.

Konklusjon:
”Aggressiv fruktighet” virker som en rar beskrivelse, men jeg opplever det som relevant for Glenrothes. Det er en av dens styrker at den har såpass mye karakter, men jeg tenker at det er synd at den bærer preg av at yngre årganger får dominere i blandingen. Jeg kan forestille meg at dette er sprit som tåler en del eik. Den er absolutt verdt å sitte med en stund fordi aromaen utvikler seg fint over tid og det er flere gode dufter her. Det er bare synd at den smaker såpass lite, og da spesielt utover i ettersmaken. Heldigvis har jeg et par årganger av Glenrothes som Skotsk Taake kommer til å anmelde i fremtiden. Jeg synes whiskyen er verdt å sjekke ut, og prisen er jo ikke verre enn at man kan ha dette som en litt sommerlig hverdagsdram.

71/100

– Anders

Glenrothes’ sider på internett.