Whisky is an Organic Thing

Et par økologiske whiskyer har dukket opp på det norske markedet. Vi tar en titt på to stykker, en Islay og Speyside, og undersøker om de har noe til felles. Et viktig spørsmål må også besvares: hva er egentlig økologisk whisky?

Whisky is an Organic Thing

Nosinginfo

Type
Alkoholvolum
Land
Distrikt
Destilleri
Utgiver

Et par økologiske whiskyer har dukket opp på det norske markedet. Vi tar en titt på to stykker, en Islay og Speyside, og undersøker om de har noe til felles. Et viktig spørsmål må også besvares: hva er egentlig økologisk whisky?

 

Med ”organic” mener man som regel økologisk, som jeg opplever som et bedre ord enn det engelske som grenser til det meningsløse. All mat og drikke er ”organic” per definisjon, og alskens kjemikalier kan finne sine bestanddeler i det periodiske system- altså de er en del av naturen også, eller ”natural” om du vil. Forskjellen på økologiske og konvensjonelle produkter er i bunn og grunn at økologiske råvarer er produsert på en mindre effektiv måte. Men som markedsføringsgrep gir det mening; ”organic” høres appetittlig ut, man ser for seg kornet vokse i evig solnedgang og bonden (med tweedhatt selvfølgelig) som kjærlig ser aksene duve i vinden. Småbønder som stemmer Venstre blir våte i blikket. Slik Bruichladdich fremstiller det, så er det også et ønske om å skue tilbake til den tiden da all byggproduksjon i Skottland var økologisk, men om dette minner om whisky fra viktoriatiden er umulig for meg å vurdere.

Jeg kjøpte Benromach Organic Special edition i januar da polet hadde whisky og ”råvarepreg” som fokusområde. Av de jeg kunne velge imellom opplevde jeg denne som spennende siden den er lagret på forkullede jomfrufat, og kommer fra et Speyside-destilleri som med rette kan kalles å drive en håndverksposisjon. Det er kun to karer som holder det gående, og litt videre research viser at det har vært litt ustabilt der siden oppstarten i 1898, men at de nå ligger under Gordon & Macphail.

På oppfordring av Rasmus så plukket jeg opp en småflaske med Bruichladdich ”The Organic”. Så dette blir et forsøk på se om det er noe vesentlig man kan si om økologisk whisky generelt, og i tillegg tilby notater på to whiskyer som er ganske greie å få tak i på polet.

Siden Benromachen er peated, så begynner jeg med Bruichladdichen.

 

Bruichladdich The Organic Multi Vintage

 

GENERELL INFORMASJON:

Type: Single Malt
Alkoholvolum:
46%
Land:
Skottland
Distrikt:
Islay 

 

NOSING-INFORMASJON:

Anmelder: Anders
Tidspunkt:
Juni 2012
Glass:
Glencairn
Vann:
Ufiltrert springvann, Hamar

 

 

Utseende:
Lys og frisk hvitvin, ingen kuldefiltrering eller fargestoff er tilsatt. Lagret på Bourbonfat (refill?).

Lukt:
Syrlige frukter, toffee, honningmelon, og (noe subjektivt) kokte hagebær, og et preg av tørr ved.

Smak:
Uff, dette var ikke noe spesielt. Pepperrot, og igjen bittert preg fra eikefatet. Tydelig at denne er ung. Da jeg noset den forventet jeg at jeg skulle finne gode søte smaker, men opplever at det er tanniner som gjør seg gjeldene, deretter noe sirupsukker.

Ettersmak:
Bittert. Var det ruccola jeg spiste? Noe honning kommer etter hvert, og det hele sier farvel med et ganske heldig byggpreg. Det var vel kornet som skulle være stjernen her?

Konklusjon:
Jeg tror dette må kalles en skuffelse. Nesen var innbydende og ga meg gode assosiasjoner, men den ble for rå rett og slett, og det overrasker siden jeg til nå har hatt relativt gode erfaringer med purung whisky. Skal man ha det, trenger man bare å besøke et annet destilleri i nærheten på The Rhinns of Islay. Kanskje andre vil finne den interessant, men jeg har smakt bedre fra Bruichladdich og har ikke på noen måte gitt de opp selv om dette ikke var så positivt.

59/100

 

Benromach Organic Organic special edition

 

GENERELL INFORMASJON:

Type: Single Malt
Alkoholvolum:
43%
Land:
Skottland
Distrikt:
Speyside

 

NOSING INFORMASJON:

Anmelder: Anders
Tidspunkt:
Juni 2012
Glass:
Glencairn
Vann:
Ufiltrert springvann, Hamar

 

 

Økologisk bygg, røkt med torv, lagret 7 år på økologisk eik, selvfølgelig.  Nye forkullede fat er som regel normen i enkelte bourbons, så det er greit å konstatere at dette ikke minner om amerikansk brennevin.

Utseende:
Gyllent, innhøstingsklart korn.

Lukt:
Fyldig røyk som minner litt om Ardbeg Alligator (vi kommer tilbake til denne). Tankene går til røkt kjøtt. Videre så er lukten ganske floral, søt, men noe syrlighet kan anes. Et preg av anis, og da i retning urten Estragon.

Smak:
Røkt skinke, søte drops- bringebær kanskje? Enda tydeligere preg av anis, nesten som en Aquavit. Litt oljete, ganske smooth egentlig. Fin balanse mellom smakene.  Den tipper aldri over og blir i overkant søt slik enkelte andre Speysidere kan bli.

Finish:
Ingen spesiell varighet, men svært behagelig. Man tenker på kandiserte nøtter og lakris av god kvalitet.

Konklusjon:
Dette er en god whisky prisen tatt i betraktning. Det er mer naturlig å sammenligne den med Ardbeg Alligator, og selv om reptilen er bedre og Speyside er noe annet enn Islay, så kan 800+ være en stiv pris for noen. Velg Benromach hvis du  vil ha en ung whisky som er lagret på nye, forkullede fat.

79/100

 

Organisk konklusjon:
Disse whiskyene har lite til felles utover det økologiske, og man kan nok trygt si at det ikke gjør en avgjørende forskjell for produktet. Det er dog lettere å sympatisere med begge destillerienes fokus på nærhet til råvarene og deres mot til nytenkning. Det er lett å gjøre noen kyniske betraktninger om markedsføring, men hvis ”organic” betyr et fokus på kvalitet er jeg med, spesielt hvis jeg kan slippe råsprit i glasset.

– Anders

Bruichladdichs hjemmeside

Benromachs hjemmeside

Vis kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises