Glen Moray – Classic Peated

Du vet det umulig kan være fantastisk når en single malt i 2016 koster under fire hundre kroner. Du vet også at NAS – No Age Statement – er som å spille russisk rullett med smaksløkene hvis purung kornsprit ikke er din greie. Allikevel tar nysgjerrigheten noen ganger overhånd og man bare må prøve et noe tvilsomt produkt.

Glen Moray – Classic Peated

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriGlen Moray
UtgiverGlen Moray

I porteføljen til Glen Moray har man en rekke uttrykk uten aldersbenevnelse, altså NAS, som går under fellesnevneren ”classic”. Her får man prøve hvordan spriten deres gjør seg på ulike fat. Den whiskyen som skal vurderes her er imidlertid Glen Moray Classic Peated, som skiller seg ut som en peated Speysider. Whisky fra Speyside med røyksmak er ikke helt uhørt, men er stadig en kuriositet da de aller fleste produsenter i regionen holder seg til den lette og aromatiske stilen. Min antagelse er at det er en sammenheng mellom LVMHs salg av Glen Moray til franske La Martiniquaise i 2008 og oppstart i produksjon av peated Glen Moray i 2009. Et av de vikigste produktene til det franske spritkonsernet er blenden Label 5. De siste årene har franskmennene investert tungt i Glen Moray, og det franske markedet virker umettelig. Det er også da rimelig å anta at den eldste røykwhiskyen i denne single malten er maks syv år gammel.

Som nevnt i ingressen er det ikke mangel på fordommer når man kommer over en ny NAS til 385 kr (august 2016) på Vinmonopolet. Den lave prisen gjør at man tar sjansen, og man håper alltid på en hyggelig overraskelse…

Presentasjon:
Flaskehalsen ser ut som en pot still, som er en nice touch. 40% er litt lavt som vanlig. Fargen virker naturlig, spriten noe lett i glasset, og jeg vil anta at den er kjølefiltrert.

Glen Moray Peated 2 (1 of 1)Lukt:
En ganske ren duft av røyk, smør, vanlijekrem og appelsin. Det utvilsomt en ung whisky i glasset, men litt lufting får bukt med de råeste pregene. Det som slår meg at den er vel så lett som Glen Moray 8. Videre kommer det svak banan, eikespon, og sesamfrø. Litt mer syrlig med noen dråper vann. Samtidig vil vann åpne opp litt koriander og ristet brød. Nesen på denne whiskyen er egentlig hva man kan forvente med en yngre, lett røyket speysider. Tross den unge alderen, klarer bourbonfatet å gi akkurat nok vanilje til at røykmalten har noe å jobbe mot.

Smak:
Munnfølelsen er ganske god, rund og oljete. Smaksbildet er ganske likt det man får på nesen. Det er kanskje litt mer tydelig røyk her og den biter litt mer fra seg. Vaniljen og appelsinen blir med ut mot ettersmaken. Det er også litt paranøtter og mild kamfer. Vann henter frem noe fruktig sødme som tidligere lå skjult. Mot slutten er det et tydelig preg av fudge. Ettersmaken er ellers ganske veik med røyk og vaniljesukker. Whiskyen har ganske få strenger å spille på, og siden den er verken særlig lettdrikkelig eller tilfredstillende, oppleves den som en ganske middels affære.

Konklusjon:
Jeg kom inn med svært lave forventninger og selv om jeg ble spart for en skikkelig positiv overraskelse, er ikke dette nitrist heller. Den er over middels, men ikke med særlig stor margin. Det kan tenkes at noen ønsker en peated whisky som er betraktelig snillere enn en Islay-whisky, men da ville jeg heller gått for en av de mildere fra nevnte øy – f.eks en Caol Ila 12. For Glen Morays del er det nok bedre å sjekke ut de urøkte variantene som har fått noen år på baken.

56/100

– Anders

Glen Morays sider på internett

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises