Schibsteds store bok om Whisky

Schibsteds store bok om Whisky ønsker å utforske whiskyuniverset med fokus på destillerienes historie, råvarer og særegenheter. Spørsmålet jeg stilte meg da jeg tok frem denne boken var først og fremst hva man kunne lære av den i 2012. Konklusjonen var overraskende for å si det mildt.

Schibsteds store bok om Whisky

Nosinginfo

Type
Alkoholvolum
Land
Destilleri
Utgiver

Schibsteds store bok om Whisky ønsker å utforske whiskyuniverset med fokus på destillerienes historie, råvarer og særegenheter. Spørsmålet jeg stilte meg da jeg tok frem denne boken var først og fremst hva man kunne lære av den i 2012. Konklusjonen var overraskende for å si det mildt.

Originaltittel: Les whiskies du monde
Forfatter:
Gilbert Delos
Oversetter: Babben Thams
Foto:
Matthieu Prier
Utgitt:
1998
Forlag: Schibsted
ISBN: 82-516-1682-4

 

 

 

Denne boken kjøpte jeg på et antikvariat en gang sent på 90-tallet, med sikte på å lære litt mer om whisky. På den tiden var både kunnskapen og fokusen min minimal, og jeg kan ikke huske å ha gjort stort mer enn å se på bildene. For litt siden tok jeg den frem igjen, for å se om den kunne lære meg noe nytt, og ble umiddelbart skuffet. Informasjonen fremstod som svært mangelfull, og fokusen var overraskende. Mange kjente og veletablerte whiskyer fikk lite oppmerksomhet, mens andre som man knapt ser var viet mye plass. I tillegg var mesteparten av informasjone fluff og anekdoter, i stedet for harde fakta og kvalifiserte beskrivelser. Jeg var på nippet til å fordømme boken til evig forglemmelse i boden, da jeg plutselig oppdaget dens nåværende verdi.

Selv vi som ikke har vært i dette gamet siden tidenes morgen (for min del begynte interessen for alvor for 5-6 år siden) vet gjerne litt om hvordan markedet så ut før. Samtidig er det vanskelig å forestille seg tiden da “ingen” drakk maltwhisky, da Chivas Regal og Johnnie Walker var regnet som det beste av det beste, da Upper Ten med selters var den vanligste whiskykosen, da en standard Glenfiddich var ansett som en kuriositet. I Skottland har preferansene bølget frem og tilbake over tid, og det har alltid vært en grad av interesse for maltwhisky. I Norge derimot, er dette “snobberiet” et relativt nytt fenomen. For min del gir denne boken et spennende innblikk i hvordan whiskymarkedet så ut i 1998, og hvilken informasjon forfatteren mente datidens kunder var mest interessert i.

En av de første tingene man biter seg merke i er den tidligere omtalte fokusen på blends. Forfatteren legger entusiastisk ut om kvalitetene ved, og historien om, whiskyer som Chivas Regal, Johnnie Walker, Ballantines, Famous Grouse og Cutty Sark, mens maltwhiskyer generelt har mindre plass. Fokusen i informasjonen er også interessant her. Et morsomt eksempel er Laphroaig, som blir viet relativt mye plass til malt å være, men som først og fremst lovprises som en ettertraktet whisky for blending. Forfatteren har sågar tatt med en subtil advarsel om at dette destilleriet lager whisky som kan være for drøy for menigmann. Siden det er såpass stor fokus på blends får vi høre mye relativt nyere historie om hvordan dette og det merket oppstod, noe som er interessant nok gitt merkenes suksess.

En annen ting man legger merke til når man leser boken i 2012 er hvor få maltwhiskyer de forskjellig destilleriene hadde ute for salg. En ting som går igjen er Diageo/United Distillers “Flora and Fauna”-serie, som kan tyde på at man la relativt lite krefter ned i markedsføringen av egne single malts. Ellers glimrer semilegendariske destillerier, som ble lagt ned tidlig på 80-tallet som f.eks. Port Ellen og Brora med sitt fravær. Dette kan tyde på at de resterende fatene fra disse i stor grad fortsatt lå til lagring, og at forfatteren ikke regnet dem som viktige i sin tids marked. Diageos «Rare Malts Selection» nevnes imidlertid kort, som betyr at det var i ferd med å skje noe med akkurat dette.

Slik formen på boken er opplever jeg at den retter seg mot folk som har lite eller ingen kunnskap om feltet, og som er mer på jakt etter fun facts og anekdoter de kan fortelle gjester mens de skjenker en pjolter. Faktisk opplever jeg den som mer spennende nå som den er utdatert som samtidsdokument. Med flotte bilder av eldre årganger som nå  går til blodpris blant samlere (i den grad man i det hele tatt kan få tak i dem) og det ihvertfall jeg oppfatter som et brukbart dekkende bilde av den norske innstillingen til whisky for 14 år siden er dette fornøyelig lesning. Litt mer fokus på lukt og smak hadde imidlertid gjort seg.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises