Kininvie 23 YO

Noen whiskyer har man lyst til å prøve, selv om forventningene ikke er allverden. Kininvie 23 er et eksempel på en whisky som både lover lite og mye på en gang, samtidig som den er en av relativt få sjanser til å få testet noe fra dette destilleriet.

Kininvie 23 YO

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum42,6 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriKininvie
UtgiverKininvie

Så sent som i 1990 fant William Grant & Sons (selskapet som er mest kjent for å eie Glenfiddich, The Balvenie og blenden Grant’s) ut at de trengte mer maltwhisky til sine blends. Noen av bygningene til The Balvenie ble tatt i bruk, og vips hadde eieren økt produksjonen av whisky dramatisk. Dette var nok et fornuftig grep, for i tiden etter ble maltwhisky stadig mer populært, og etterspørselen etter Glenfiddich og Balvenie har gjort det helt nødvendig å ha tilgang til rikelig med annen maltwhisky, kanskje først og fremst til blends som Grant’s. Etter hvert ble Kininvie også gjort hakket mer kjent gjennom blended malt whiskyen Monkey Shoulder.

Dedikerte single malts fra destilleriet har imidlertid latt vente på seg, kanskje først og fremst fordi det aldri var ment som noe annet enn ekstra produksjon til blends. Inntil nylig fantes det bare to offisielle (og svært begrensede) originale tapninger derfra, som begge gikk under navnet “Hazelwood”. I 2010 verserte det rykter om at Kininvie var nedlagt, da det var meningen at William Grant & Sons skulle hente all ekstra maltwhisky til blends fra sitt nye destilleri Ailsa Bay. Like vel virker det som det drives noe produksjon hos Kininvie fotsatt.

For oss whiskyentusiaster er det alltid noe forlokkende med destillerier man aldri har smakt noe fra. Dette vet produsentene godt: Da eieren til slutt slapp to nye single malts fra Kininvie for et par år siden (denne 23-åringen og en 17-åring) var det ingen tvil om at de hadde fått med seg hvor mye det ville friste enkelte av oss. Maltwhisky som var ment for å brukes i blends, uten store krav til voldsom særegenhet, ble tappet på 35cl flasker og solgt til, om ikke blodpris, så i hvert fall en relativt høy sum med tanke på hva det er. 17-åringen selges i en del taxfreebutikker, mens 23-åringen ble/blir solgt på en del utsalg, med en prislapp på rundt 1000-lappen, altså en literspris på rett under 3000 kroner. Selv om vi egentlig visste bedre bestemte vår whiskybloggekompis Håvard (Whiskymoro) og jeg oss for å bite på. Vi spleiset på en flaske, vel vitende om at vi sannsynglivis ikke gjorde verdens beste kjøp.

Flasken som er anmeldt kommer fra Batch 2.

Presentasjon:
En boks som er på grensen til overdådig (særlig med tanke på hva som er i flasken), men med relativt mye produktinformasjon, som alltid er en god ting. Whiskyen er lagret på et knippe sherry butts og hogsheads, noe som langt på vei kan forklare den relativt mørke bronsefargen, den holder beskjedne 42,6 %, og den har relativt pent vedheng.

Lukt:Kininvie 23 (1 of 1)
Paralellen til søsterdestilleriene er relativt åpenbar på lukten, og da særlig Glenfiddich. Til å være 23 år gammel er dette relativt friske og estertunge greier, med Glenfiddichs karakteriske preg av grønne pærer, hermetisk frukt, syriner og litt av Balvenies komplekse honningpreg. Videre kjennes sherryfatene relativt godt, med tydelig eiketanniner, solbær, marsipan og tyttebær. Det er også mye som tyder på at en del av sherryfatene er laget av amerikansk eik, med noter av vanilje og ananas. Vann gjør ikke den helt store forskjellen på lukten, men henter frem litt sitrus (appelsin), litt brent sukker og en flyktig maltnote. Eiken får litt mer plass, først og fremst på bekostning av den fruktige friskheten.

Smak:
Smaken neat er mild og kremete, noe som på mange måter overrasker litt med tanke på alderen, men som samtidig er ganske naturlig når man tenker på at dette er ment for å være relativt generiske saker: En god del honning, røde epler, grønne pærer, melkesjokolade, hasselnøtter, muskat, rafinert sukker (som får dette til å minne litt om grainwhisky), vanilje og eikenøtter. Munnfølelsen er relativt oljete, men tørker gradvis ut utover i ettersmaken, med hint av banan, kalk og noe svakt metallisk. Tankene går igjen til Glenfiddich, ikke bare på grunn av at mange av smaksnyansene ligner, men også fordi whiskyen virker litt vel utvannet. 42,6 % er bedre enn 40 %, men det er fortsatt litt i underkant for de fleste whiskyer av denne alderen. Vann gjør smaken søtere og hakket mer krydret, med hint av kardemomme og mye tydeligere sjokoladesmak. Dessverre går dette mye på bekostning av kompleksiteten, som nå er mer eller mindre forsvunnet.

Konklusjon:
Kininvie 23 er absolutt en velsmakende og lettdrikkelig whisky, med brukbar smaksbredde og kompleksitet (i hvert fall når den drikkes bar). Samtidig er det noe litt tamt og uengasjerende her. Jeg kan komme på et titalls whiskyer, som gir omtrent den samme opplevelsen, og som koster ca en tredjedel av denne. Faktisk er ikke dette voldsomt langt unna tidligere nevnte Monkey Shoulder i kvalitet, selv om denne er rundt tre ganger så gammel og ca 4 ganger så dyr. Det er gøy å kunne krysse av et nytt destilleri på oversikten over hva man har smakt, men utover det er dette nok en god (men ikke fantastisk) dram i mengden av gode (men ikke fantastiske) drammer.

75/100

– Rasmus

William Grant & Sons’ nettside