Edradour 12 YO, «Caledonia»

Edradour 12 «Caledonia» er en tolv år gammel single cask-utgivelse som den skotske folkesangeren Dougie MacLean har satt sitt navn på. Jeg skal innrømme at jeg ikke er så veldig kjent med verken mannen eller musikken, men han er stor i Skottland. Det er spesielt sangen Caledonia fra albumet med samme navn fra 1978 som har gitt navn til denne whiskyen. Låten ble skrevet på en strand i Bretagne da en ung MacLean ville gi utrykk for sin hjemlengsel. Caledonia har i dag status som en slags uoffisiell nasjonalsang, og jeg vil anta den trekkes frem i disse dager da skottene skal stemme over om de fortsatt skal være en del av Storbritannia. Det virker da passende å finne frem denne patriotiske whiskyen, og selv om vi ikke skal ta stilling til et nei eller ja, tar vi gjerne stilling til om denne whiskyen er god eller ikke.

Presentasjon:
Jeg liker det skotske flagget med sine to farger. En såpass patriotisk innstilt innpakning ville vært ganske glorete ellers. Ikke så mye informasjon utover det helt sentrale om alkoholstyrke, mangel på filtrering og fargelegging. Mye av plassen blir viet til Dougie MacLean som her helt greit. Whiskyen har en fin naturlig farge og et ganske godt cling.

Lukt:
Et lite kjærlighetsbrev til sherryfat føles nesten på sin plass. Et meget godt balansert preg av hjemmelaget plommesyltetøy, lynghonning, rødkløver, kanelstang, muskatt, og en virkelig deilig duft av malten som jeg harmonerer godt med fatpreget. En virkelig god start som minner litt om en mild Blair Athol. Litt lufting åpner opp for shortbread, noe mint, og tørkede fikener. Jeg prøver meg forsiktig frem med vannet denne gangen. Vann gir noen spennende toner av kantareller, anis og litt kritt. En strålende nese, som absolutt ikke trenger mer enn en to-tre dråper vann.

Smak:
Relativt fyldig og fin sødme før en litt småhissig mørk sjokolade overdøver det jeg hadde håpet skulle være en liten maltsymfoni. Ikke vondt, men en aldri så liten skuffelse er det uansett. Den utvikler seg raskt mot appelsinmarmelade med ekstra skall, og slutten er litt snål. Minner nesten om en bitter. Litt vann løfter frem litt av plommene og selv om whiskyen fortsatt er tørr får den litt flere dimensjoner. Mer vann gir mer krydder som ingefær, kanel og pepper. En liten dæsj vaniljekrem har også sneket seg inn. Ettersmaken har god lengde og har honning, malt, ingefær og melkesjokolade som ganske tydelige preg. Smaken er ikke like spennende som nesen, men det hjelper å tilsette vann underveis.

Konklusjon:
Førsteinntrykket jeg fikk i duften var helt strålende. Jeg opplever smaken som litt svakere. Jeg vil anbefale at man prøver seg frem med vann. Det er uansett en god sherrywhisky, og jeg vil anbefale den som er interessert i Edradour å prøve denne da da jeg synes den representerer destilleriet bedre enn tiåringen. Den er ikke tilgjengelig i Norge, men finnes i bestillingsutvalget hos svenske Systembolaget til 642 SEK (september 2014). Det synes jeg virker som en god pris selv om man må regne med noe mer skulle den dukke opp her hjemme. Går det mot selvstendighet ville det i alle fall ikke være meg i mot med mer eksport av whisky til det nordiske markedet.

79/100

– Anders