Karuizawa – Asama, 1999&2000-2012, 11 yrs

Karuizawa regnes av mange som Japans beste whiskydestilleri, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Dessverre ble driften avsluttet rett etter årtusenskiftet, og som så mange bra destillerier står verden bare igjen med et uvisst, men begrenset, antall flasker, og minnene om det som en gang var.

Karuizawa – Asama, 1999&2000-2012, 11 yrs

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum46 %
LandJapan
DistriktAsama
DestilleriKaruizawa
UtgiverKaruizawa

I år 2000 var eventyret slutt for det japanske destilleriet Karuizawa etter ca 45 år med drift. Dette skjedde rett før japansk whisky for alvor begynte å bli populært i resten av verden, og skyldtes først og fremst store økonomiske problemer i Japan på denne tiden. Destilleriet hadde liten produksjon mens det var i drift, og siden det ble oppdaget (litt for sent kan man vel si) hvor høy kvalitet whiskyen derfra holder, har det vært en voldsom etterspørsel etter Karuizawa. Såpass populær ble whiskyen at destilleriets nye eier fra 2007 (Kirin Brewery Company) lenge vurderte å gjenoppta produksjonen. Dette skjedde dessverre ikke, og i 2011 ble det annonsert at det ikke kommer til å komme flere gyldne dråper fra Karuizawa.

Produksjonen mens destilleriet var operativt var på så lite som 150 000L sprit i året, og siden mesteparten av denne har blitt drukket opp gjennom tidene er tilgangen nå begrenset. Whiskyen vi går gjennom denne gangen er en vatting av 77 fat fra destilleriets siste dager. Den er en av Karuizawaene det kan være lettest å få tak i, og sannsynligvis den som vil straffe lommeboken din minst.

Presentasjon:
Naturlige røde sherrytoner på toppen av en fin bronsefarge, en farge som ser 100 % ekte ut. Pent cling, ikke fantastisk, men definitivt pent. Innpakningsmessig er det litt befriende å se en japansk whisky uten masse dikkedarer på flasken, og ikke minst tekst på engelsk! 46 % alkohol.

Lukt:
Fine sherrytoner drar tankene rett til Speyside, og kanskje spesielt Glendronach. Brente rosiner, hermetisk fruktsalat, appelsinblomster, fullmodne moreller, druer, røde epler og karamell. Det er noe delikat og sammensatt med denne lukten, der sherryen er i føringen men like vel ikke overlates full kontroll over opplevelsen. Er det fioler jeg kjenner? Det er i hvert fall noe søtt floralt. Noe grønt er det også – salat kanskje? Eller stangselleri? Dessverre er det også litt svovel her, men heldigvis ikke overveldende.

Vann tilfører en viss friskhet, og bekrefter tydeligere at det er litt svovel involvert. Svovelen passer imidlertid brukbart med resten, og fungerer mer som et slags robust krydder, litt på samme måten som jeg opplever at det gjør med en del whiskyer fra Mortlach. Sherrytonene blir litt søtere, men det er fortsatt en fruktig, floral og fin sødme. Litt sitrus kommer også frem, spesielt blodappelsin, og det hele blir ledsaget av en liten klype karve.

Smak:
Smaken ankommer som en varm vind på en kald høstdag. Tankene går igjen mot Glendronach, spesielt Glendronach 21yrs «Parliament», men der Parliament er tungt sherrydominert er det i større grad whiskyen som styrer her, ikke sherryfatene. Clynelish-aktige malttoner, skarp men dempet eikebitterhet, mint, fruktkompott og Christmas Cake. Vi får også rikelige mengder krydder i form av peppermix, litt koriander og litt curry, før det hele går inn i en finale med snev av mørk sjokolade og et vagt blaff av røyk. Eikesmaken sitter igjen lenge i munnen, uten å være spesielt bitter.

Med vann får eiketaninene mer spillerom fra start, noe som kler whiskyen godt, og balanserer sherrytonene. Lett vanilje, lønnesirup og demerarasukker bringer inn en del sødme. Munnfølelen har gått fra relativt sirupsaktig mot hakket friskere, noe som etter min mening passer bedre for denne whiskyen. Dessverre kommer det også frem litt svovel på smaken nå, noe jeg godt kunne klart meg uten. Heldigvis ødelegger det ikke opplevelsen så mye, og får konkurranse fra kraftigere preg av nytrukket kaffe, søte druer, og litt sigartobakk og sennepsfrø. Tørr og god maltsmak.

Konklusjon:
Denne whiskyen trykker på svært mange knapper, og den gjør det i all hovedsak riktig. Sherrypregene leker seg med klassisk aromatisk eik, samtidig som maltbasen får god nok plass til å skinne. Jeg kunne klart meg uten svovelen, men den får heldigvis ikke så mye spillerom i en ellers SVÆRT velbalansert whisky. Jeg liker spesielt hvordan sherrypregene er såpass kraftige som de er, uten å ta helt overhånd. Alt i alt en god whisky, fra et godt destilleri som vi kommer til å komme tilbake til mer enn en gang.

81/100

– Rasmus

Karuizawa har ingen nettside

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises