The BenRiach 16 YO

Den tredje utgaven av BenRiach fra sampleboksen, er den andre og siste som er uten torvrøyk. Den forrige, BenRiach 12 yrs, var ingen oppsiktsvekkende whisky men hadde kvaliteter man kan forvente fra en speysider. Dette eldre utrykket har også hatt 40% av batchen på olorosofat, og den resterende andelen på bourbonfat. Jeg har ikke lykkes å finne informasjon om det også i dette tilfellet er second re-fill bourbon, men heldigvis kan man kanskje finne ut av det når man først smaker på whiskyen. Jeg forventer uansett litt mer interaksjon med fatene, og forhåpentligvis en bedre whisky.

Presentasjon:
I de to foregående anmeldelsene har jeg ikke kommentert etiketten. Det har ikke så mye å si, men designet er tilbakelent og kanskje litt kjedelig. Godt det er innholdet som er det viktigste.  Jeg synes det er interessant å observere at det er ganske mange partikler i sampleflasken. Jeg vet ikke om dette er spesielt for denne flasken, men man kan med stor sikkerhet si at denne har ikke blitt filtrert i hjel.  Den fester seg fint til glasset og virker ganske oljete. Fargen er naturlig gyllen. Flaskekoden er LD60471, og den ble i likhet med Curiostas lagt på flaske 17.mai 2011.

Lukt:
Det er en stund siden jeg har kjent såpass tydelig honning i en whisky. Den har også litt av dette godteripreget som jeg kjente i den forrige, men heldigvis mer avstemt og integrert. Jeg kjenner en neve byggkorn, appelsin, litt røyk, litt lær og et nøtteaktig eikepreg. Jeg opplever vaniljen som noe mer fyldig enn i tolvåringen. Skal jeg fortsette sammenligningen synes jeg den kanskje var mer interessant med tanke på bredde i duftbildet, mens denne er mer definert og endimensjonal. Det lukter godt, og den ekstra alderen viser seg i mer fatpreg som den nevnte vaniljen og noen lærtoner. Den åpner seg betraktelig med vann og friske florale toner fra destillatet får fritt spillerom. I tillegg til blomstene har frukten honningmelon kommet på banen. I alt det lyse og søte er det noe sur grapefrukt som kan anes. Balansen mellom søt og syrlig bidrar til en fin kompleksistet. Generelt vil jeg si at bourbonpreget er mer dominant i denne enn tolvåringen, og den får mer kompleksitet med vann. Nesen var dog mer balansert med vann.

Smak:
Jeg hadde forventinger om en ”smooth” munnfølelse og det har den. Den har mer snerp fra sherryen enn hva kanskje godt er. Tørr eik, litt flau mot avslutningen som har tørr kakao og overraskende svak sødme. Jeg kjenner at selv om jeg setter pris på at sødmen er noe tilbakelent, ligger denne whiskyen uten vann på den bitre siden og kan minne om et par dråper honning i kopp Earl Grey som har trukket litt for lenge. På grensen til krass mot slutten. Den ble syrlig og søt i nesen med vann, og dette skjer også på tungen. Nå synes jeg dette står seg bedre mot den tørre kakaoen som nå er et preg av tanniner,  men det redder den ikke fra å være smaksmessig litt på den svakere siden av middels. Slutten er ganske tørr og har en grei lengde.

Konklusjon:
Dette er kanskje boksens første skuffelse. Ikke fordi det er en særlig dårlig whisky, men jeg synes det er litt spesielt at den presterer så lite i smaken. En teskje vann og litt ventetid er nok oppskriften for  denne whiskyen.  Jeg opplever honningen som et tydelig preg i destillerikarakteren, og jeg gjør mine tanker om denne på et tidspunkt var ment som et innslag i Chivas Regal av eierne. I skrivende stund koster en helflaske 630kr på vinmonopolet og jeg finner egentlig ingen argumenter for kjøp. Jeg har også vanskelig for å se hvor problemet ligger, men tenker at ikke alle kan være vinnere. Ikke en gang etter 16 år. Det du får er en mer lukket og mer eiketung utgave av tolvåringen.

62/100

– Anders

BenRiachs hjemmeside.