Noahs Mill Bourbon

Med en tradisjon for kortere fatlagring enn skotsk maltwhisky, samt sterkere og raskere effekt av lagring på ferske jomfrufat er det ikke hver dag man drikker en 15 år gammel bourbon. Det finnes selvsagt en del av dem, og eldre også for den saks skyld, noe vi forhåpentligvis kommer tilbake til senere. Dette er en “small batch” tapning fra Kentucky Bourbon Distillers, en anerkjent uavhengig tapper i Statene. Her har noen tatt craft-presentasjonen helt ut, med cask strength alkoholvolum og en lekker, men lite prangende flaske med naturkork, så fra starten lover dette meget bra.

Spørsmålet jeg først og fremst stiller meg når det gjelder denne bourbonen er om det hele kan bli litt mye. Lang og kraftig fatlagring er ikke alltid en fordel, og amerikansk whiskey med høyt alkoholvolum kan noen ganger bli litt for krasst. Når det er sagt er et avbrekk fra den mer masseproduserte bourbonen man vanligvis får servert velkomment. Så, hvordan er egentlig Noah’s Mill?

Utseende:
Brunaktig bronse. Overraskende brun og mørk til bourbon å være, noe som viser fatlagringen tydelig. Decent cling.

Lukt:
Marsipan, sedertre, håndsåpe, muskatt, mandariner og ganske mye salvie. Søtt og kompakt, men med en viss tørrhet. Jeg finner også en del kirsebæryoghurt og kokos. Et meget godt førsteinntrykk, rett og slett. Med vann har kirsebæryoghurten blitt mye mer bærende, og det kommer frem preg av mais og rug, samt vannmelon og bridgeblanding. Generelt er det noe søtere og fruktigere enn neat, sammen med en floral og krydret note av røkelse.

Smak:
Det er et kraftig alkoholkick i starten her, selv til cask strength å være. Smaken bar er også svært tørr: Valnøtter, ingefær, møbelpolish, litt tanniner, løvetann og tørt høy. Det er også en god del bitterhet å spore her først og fremst i form av umoden banen og litt lime. Munnfølelsen er relativt støvete, så mine smaksløker forlanger vann i bourbonen for å fortsette smakingen av Noah’s Mill. Vann hjelper på balanse og tørrhet, men dette er fortsatt over middels støvete til bourbon å være. Det kommer litt vaniljekrem sammen med bananen (som både har blitt sterkere og modnere). Whiskeyen bruker lang tid på å utvikle seg i munnen, og ettersmaken sitter i lenge, mens munnfølelsen blir noe mer oljete. Det kommer også en lyngaktig smak nå, som kan minne noe om Highland Park. Litt sitrus helt i slutten av finishen – sitron og mandarin.

Konklusjon:
En kompleks bourbon med lang ettersmak og mye tørrhet. Det er naturlig å gi god score for kompleksitet og presentasjon her. Smaken har plenty med særpreg og utvilker seg på en fin måte, og løfter seg mot finishen. Samtidig blir dette litt for bittert og tørt for min smak, noe jeg må straffe whiskeyen noe for. Som fryktet har nok fatlagringen vært litt i røffeste laget. Kvaliteten er absolutt god, men dette er nok ikke noe for alle.

72/100

– Rasmus

Kentucky Bourbon Distillers nettside