Tomatin 18 YO

Den tredje, og til nå eldste whiskyen vi tester fra Tomatin legger listen litt høyere enn de andre og retter seg åpenbart inn mot entusiastmarkedet. Samtidig er det fristende å spørre seg hva som er vitsen med 3 ekstra år på fat, når den 15 år gamle tapningen fortsatt smakte noe fusel og råsprit. Ok, blanke ark, let's go:

Tomatin 18 YO

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum46 %
LandSkottland
DistriktHighlands
DestilleriTomatin
UtgiverTomatin

Etter to ok, men likevel skuffende whiskyer fra Tomatin har vi kommet til den siste og eldste av de tre i boksen. Siden Tomatin 15yrs tross alt var bedre enn Tomatin 12yrs er det det lov å håpe at Tomatin 18yrs skal være enda bedre igjen, men det er ingen automatikk i at den er det. På papiret ser dette helt klart mer lovende ut: 46 % alkohol, ingen kjølefiltrering og det spesifiseres at man har brukt Olorosofat i finishen. De to yngre whiskyene hadde mer uspesifiserte fat. Det stod riktignok på 12-åringen at den hadde fått en finish på sherryfat, men det var nok ikke spesielt aktive fat, siden jeg ikke kjente noe videre til det.

Det er altså med litt blandede følelser jeg setter i gang med denne anmeldelsen. Kvalitetsforskjellen mellom 12 og 15 var tross alt ikke så veldig stor, men denne 18-åringen har noe litt proffere over seg. Dessuten er det vanlig at destillerier gjør seg litt mer flid med whiskyer på 16+ år; ikke det at de nødvendigvis er bedre enn de yngre, men de er på mange måter nødt til å konkurrere i en litt annen klasse.

Denne anmeldelsen hører forøvrig sammen med de to andre jeg har nevnt fra samme destilleri, og bør leses i stigende rekkefølge, særlig fordi jeg refererer en del til de andre her.

Utseende:
Litt mørkere en 15-åringen, gull med et svakt rødskjær. Clinget er ok, men litt svakt til en 18 år gammel whisky å være. Som ventet kommer det en svak mist, siden den ikke er kjølefiltrert.

Lukt:
Neat begynner dette med ganske mye frukt: En god del mandarin, hermetisk ananas, fersk sitron og tørket fruktblanding, samt milde tanniner, ferske boller, litt vanilje og en svak lukt av lær. Helhetlig minner dette mye om de andre, men uten de litt ubehagelige stikkene av fusel. Med vann er det fortsatt mye søt frukt, helheten har dempet seg en god del. Av nye lukter plukker jeg først og fremst opp svak anis, litt karamell, litt kokte mandler og innslag av balsamico.

Smak:
Frisk start med mye malt. Sitrondrops, lønnesirup, limeskall, halvtørr hvitvin, tørr sherry, merian og melis. Smaken svinger noe mellom det søte og tørre, og slutter med en tørr og noe syrlig ettersmak. Stikkelsbær og umodne gule plommer. Med vann skjer mye av det samme som med 12- og 15-åringen: Smaken demper seg og blir mer lettdrikkelig, men i motsetning til de to andre savner jeg råheten fra da jeg drakk whiskyen bar. Litt belgisk melkesjokolade og bringebær kommer frem, men ikke stort mer.

Konklusjon:
Etter skuffelsen over de to andre standardwhiskyene til Tomatin var dette et friskt pust. Bedre fat og bedre tid til å roe ned spriten har definitivt hjulpet. Denne whiskyen er klart best neat – både friskheten, kompleksiteten og balansen trekker opp her. Samtidig er det en god del feilskjær ved denne whiskyen, og Tomatin 18 er nok heller ikke en 100 % match med min smak. Som en avveksling var dette imidlertid relativt trivelige greier. Dette er også en whisky jeg godt kan drikke igjen, selv om jeg neppe kommer til å kjøpe en helflaske. Hvis noen har lyst til å utforske dette destilleriet synes jeg denne whiskyen er et godt sted å starte, selv om den kanskje ikke er verdt 649 kroner…

68/100

– Rasmus

Tomatins nettside