Glenlivet – Old Malt Cask, 29yrs, 1971-2001

Single Cask Glenlivet fra Old Malt Cask-serien til Douglas Laing. Rens ganen og len deg tilbake for en bitter og kraftig sherryeksplosjon med røttene godt plantet i 70-tallet.

Glenlivet – Old Malt Cask, 29yrs, 1971-2001

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum50 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriThe Glenlivet
UtgiverDouglas Laing

Glenlivet er et destilleri med en lang og spennende historie, som vi sikkert kommer tilbake til på et senere tidspunkt. Det samme gjelder den uavhengige tapperen Douglas Laing. Jeg er så heldig å ha en skvett med en 29 år gammel whisky fra disse selskapene liggende. Redaksjonen i Skotsk Taake kom nylig hjem fra en liten whiskysafari som tok for seg blant annet Speyside-distriktet, og hva passer vel da bedre enn å se på et skikkelig sherrymonster fra Glenlivet?

Jeg får alltid en liten følelse av ærefrykt når jeg drikker en whisky som ble tappet på fat før jeg ble født. Ikke fordi de nødvendigvis smaker bedre, men fordi man blir tatt med på en liten tidsreise, og på en måte får en liten smak av det året whiskyen man drikker ble destillert. I dette tilfellet skal vi tilbake til 1971: Per Borten var statsminister, Simon & Garfunkles “Bridge over Troubled Water” vant Grammyprisen for årets beste album og South Park-skaper Matt Stone ble født. Har dette noe med whiskyen å gjøre? Ikke egentlig, men det setter ting litt i en historisk kontekst, og viser hvor langsiktig whiskyprodusenter må tenke for å kunne levere en whiskyflaske med et høyt tall på i våre dager.

Utseende:
Rødbrun, litt som en cola der isbitene har smeltet. Seig og oljete i glasset med kraftig cling. Svak mist oppstår når man tilsetter vann.

Lukt:
Krafitg, søt sherry. Jeg gjetter på at dette enten er en søt oloroso eller muligens en Pedro Ximenez, jeg tviler på at begge deler har ligget på fatet, men jeg kjenner likheter med begge sherrytypene. Kirsebær, sitron, kraftig eik, svak aceton og Aralditelim, salt lakris, salmiakkpulver, svak svovel, sukat, fersk gummi, blodappelsin, røde rips. Colaassosiasjonen fra utseende kommer tilbake, først og fremst dispensercola. Kompakt og intens, men med en relativt velbalansert friskhet.

Med vann kommer maltsukkeret og litt karamell frem i lukten. Salmiakken, eiken og den salte lakrisen blir mer bærende. Eiken fremstår som overraskende fersk til tross for alderen til whiskyen. Litt tropisk frukt kommer nå frem – ananas, kokos og tendenser til vanilje, samt en svak kruttlukt. Jeg er rimelig sikker på at dette fatet egentlig er spansk eik, men jeg får likevel assosiasjoner til amerikansk eik her.

Smak:
Eik og lime, samt masse krydder: Kardemomme, spisskumin, fersk mynte og ingefær. Grapefrukt, paranøtter, løvetann, fersk jord, litt røyk, grønne seigmenn. Munnfølelsen er tykk og tørr, med ganske mye bitterhet men likevel en svak bakenforliggende sødme.

Overraskende nok for en såpass gammel whisky tåler denne ganske mye vann, noe som gjør både munnfølelsen og smaken mer delikat. Maltsukkeret slipper tidvis til, og viser at det finnes en god base bak all sherrypunchen i tønnen. Jeg får også en litt spesiell løknote her, samt preg av grønne og blå druer og røde bær.

Konklusjon:
En kaftfull whisky med mye bitterhet og fylde. Jeg mistenker at man har benyttet både råsprit og fat av god kvalitet, men det virker også som man har overdrevet bruken av et porøst first-fill sherryfat i løpet av en lang lagringsperiode. Alternativt har denne Glenliveten ligget litt for lenge. Kvaliteten er altså god både på lukt og smak, kanskje litt for mye av det gode… Et lite glass om gangen er godt, men også nok for min gane. Ville jeg kjøpt en flaske til av denne hvis jeg kom over en? Ja, men ikke til den prisen man må regne med å betale. Gi denne litt tid og vann og forvent en spennende og litt annerledes whiskyopplevelse. Den tåler mye vann, og blir bedre med en god skvett, men husk på at dette er en ganske gammel whisky, så gå forsiktig frem.

75/100

– Rasmus

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises