Caol Ila – Connoisseurs Choice 1999 – 2013
Lærdommen får være at noen ganger betaler det seg å kjøpe inn tilfeldige miniatyrflasker når man er på whiskytur i Skottland.
Artikler i kategorien Islay
Bowmore – Black Rock
Smak kan være ekstremt situasjonsbetinget. Den opplevelsen hadde jeg virkelig med denne whiskyen.
Smokehead
En av Skotsk Taakes lengste anmeldelser er et faktum, og det til tross for at whiskyen ikke er spesielt kompleks.
Finlaggan – The Original Peaty
Noen ganger er røykfylt whisky fra Islay en åpenbaring. Det kan også være reinspikka dritt. Her er et eksempel på whisky av den mer bedritne typen.
Ardbeg – Perpetuum
Med et navn som Perpetuum vil mange kanskje forvente en whisky for evigheten. Det får man dessverre ikke her, og dette er også siste gang jeg bruker dette billige poenget i denne anmeldelsen.
Port Askaig – 100 proof
Ung og kraftig whisky fra et "hemmelig" destilleri på Islay. Noen ganger kan slike whiskyer bli litt i meste laget, men denne klarer seg bra.
Cadenhead’s Islay Malt 7 YO
Lagavulin er kanskje ikke ment for å drikkes såpass ungt, men det behøver ikke å bety at det ikke har sin sjarm.
Laphroaig – CS 10 YO, Batch #003
Som vanlig med ti år gammel Laphroaig på fatstyrke er det litt av et beist vi har med å gjøre her, men så er det jo akkurat det man ønsker seg fra en slik whisky.
Bowmore – Symposion, 1998
Noen ganger er det verdt å satse på en flaske man ikke har den aller største troen på. Ihvertfall hvis prisen er riktig. Du kan nemlig ende opp med en solid positiv overraskelse.
Octomore – 10 YO, Second Edition
Whisky blir ikke stort mer ekstremt enn Octomore-serien til Bruichladdich. Etter en god del litt uferdige tapninger til relativt stiv pris er det på tide å vurdere et litt mer voksent uttrykk.