Glen Mhor – Signatory ”Cask Strength Collection”, 28 YO, 1982-2010
Et hyggelig gjensyn med Glen Mhor, men denne var vanskelig å bli venn med. Kanskje den vanskeligste jeg har hatt med å gjøre.
Artikler i kategorien Highland
Clynelish – Resverve GoT, House Tyrell
"Growing Strong" er slagordet på flasken. Kanskje passende for den eneste whiskyen i denne serien på over 50%? God er den uansett.
Dalwhinnie – Winter’s Frost GoT, House Stark
Selvsagt holder man med House Stark, men kan ung Dalwhinnie virkelig konkurrere med Clynelish og Lagavulin, fra et whiskyståsted?
Glenesk – 5 Y.O.
Det er ikke nødvendigvis de dyreste og mest legendariske whiskyene som er de mest interessante. Noen ganger kan en 5 år gammel tapning på 40 % være vel så spennende.
Glenmorangie – Lasanta
Ta en vinnende formel og gi den litt ekstra tid på sherryfat. Kanskje ikke alltid en hit, men denne gangen fungerer det ihvertfall bra.
Glenturret – A. D. Rattray, 27 YO, 1987 – 2015
Hvis man først skal drikke Glenturret skader det ikke at det er en uavhengig tapning av eldre årgang. La oss se hva A. D. Rattray får til på etter 27 år.
Balblair – 1995 Vintage, 1995 – 2012
Frisk og fruktig whisky fra det skotske høylandet. Det må vel være noe de fleste kan trives med?
Clynelish – Cadenhead’s, 17 YO, 1990-2007
Alt tilsier at dette burde være en glimrende whisky, både fat, utgiver og destilleri. Men er den perfekt?
Loch Lomond – 14yrs, Peated
Loch Lomond: Naturskjønn innsjø eller miserabelt destilleri. Ole Brumm vet svaret.
Ben Nevis – The Nectar of the Daily Drams, 43 yrs, 1970-2014
43 år på bourbonfat var tydeligvis litt for mye for Ben Nevis denne gangen. Synd egentlig, for dette er nesten veldig bra.