Balblair 12 YO
Alt som kan gjøre whisky fra dette glimrende destilleriet mer tilgjengelig må jo være bra... Eller, kanskje ikke helt denne gangen.
Artikler i kategorien Highland
Brora – Lombard’s, 1982 – 1997
Uansett hvor godt Brora kan være er det viktig å ikke la seg blende av navnet. Heldigvis er ikke dette en av de dårlige, men den er en liten påminnelse om å være forsiktig når man handler.
Royal Brackla – Cadenhead’s Small Batch, 18 Y.O.
Gode kjøp kommer ikke alltid av seg selv. Noen ganger trengs det litt hjelp.
Glen Mhor – Signatory ”Cask Strength Collection”, 28 YO, 1982-2010
Et hyggelig gjensyn med Glen Mhor, men denne var vanskelig å bli venn med. Kanskje den vanskeligste jeg har hatt med å gjøre.
Clynelish – Resverve GoT, House Tyrell
"Growing Strong" er slagordet på flasken. Kanskje passende for den eneste whiskyen i denne serien på over 50%? God er den uansett.
Dalwhinnie – Winter’s Frost GoT, House Stark
Selvsagt holder man med House Stark, men kan ung Dalwhinnie virkelig konkurrere med Clynelish og Lagavulin, fra et whiskyståsted?
Glenesk – 5 Y.O.
Det er ikke nødvendigvis de dyreste og mest legendariske whiskyene som er de mest interessante. Noen ganger kan en 5 år gammel tapning på 40 % være vel så spennende.
Glenmorangie – Lasanta
Ta en vinnende formel og gi den litt ekstra tid på sherryfat. Kanskje ikke alltid en hit, men denne gangen fungerer det ihvertfall bra.
Glenturret – A. D. Rattray, 27 YO, 1987 – 2015
Hvis man først skal drikke Glenturret skader det ikke at det er en uavhengig tapning av eldre årgang. La oss se hva A. D. Rattray får til på etter 27 år.
Balblair – 1995 Vintage, 1995 – 2012
Frisk og fruktig whisky fra det skotske høylandet. Det må vel være noe de fleste kan trives med?