Banff Signatory Vintage 1980 20YO, 1980-2000
Banff Signatory Vintage 1980 byr på old-school smak og lukt, i en litt for mild innpakning. Likevel er det lett å anbefale denne, for god er den.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 43 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Highlands |
| Destilleri | Banff |
| Utgiver | Signatory Vintage |
Det har kommet mye bra fra Banff. Vi snakker ikke kvaliteten til de beste av de andre nedlagte destilleriene, men dette høylandsdestilleriet kan fint nevnes i samme åndedrag som Glen Mhor og Caperdonich. Kanskje til og med Imperial, hvis vi skal plassere det sted på listen over nedlagte destillerier man fortsatt kan få tak i whisky fra.
Skal man danne seg et helhetsbilde, og helst videreutvikle det, må man imidlertid smake på mye forskjellig fra et destilleri. Det holder ikke bare å jakte de tapningene som har høyest score på Whiskybase eller de som tilhører serier og fatpolicyer man vet holder høy kvalitet. Denne tapningen handler mye om nettopp det. Om å få flere datapunkter, uten at destilleriet får “urettferdig” drahjelp av spesielt gode fat og høyt alkoholvolum.
Jeg liker den uavhengige tapperen Signatory Vintage. Samtidig har de en del tapninger som best kan beskrives som litt likegyldige. Litt slapp fatinteraksjon og litt lavt alkoholvolum. 43 % er som kjent bedre enn 40 %, men fortsatt litt snaut for å holde på kompleksiteten til en 20 år gammel dram. Særlig når det ikke er Gordon & MacPhail-magi involvert (en tapper som har klart å trosse oddsene gang på gang, og tappe engasjerende og kompleks whisky på lavt alkoholvolum.
Denne drammen blir derfor en slags kontrollsmaking. En påminnelse om hvordan en litt mer moderat Banff leverer. En av 702 flasker fra en refill sherrybutt. Destillert i 1980 og tappet i 2000.
Lukt
En fin fylde og varme, men likevel noe lett og lekent. Smørkaramell, tutti frutti-strø, bakt frukt (eple, mango), anis, lønnesirup og fersk hvetebakst. Lukten er relativt søt, men en veldig organisk og uraffinert sødme, som ikke kommer av masse eikesødme fra first fill-fat, snarere av rolig interaksjon over tid. Over tid kommer det til hint av noe mildt brent, litt svovelaktig, mest litt old school. Fyrstekake, kobber, grapefruktskall og et hint av hvitvin. Med vann blir lukten litt mer støvete og umami-preget, med hint av dunnage warehouses, kull og krydder (korianderfrø, hvit pepper og salmiakk).
Smak
Umiddelbart litt svak og vannete – nesten litt tam. Her mangler det litt på alkoholen, som dessverre hindrer smaken fra å leve opp til forventningene lukten skaper. Sitrusskall, ferskt gress, bjørkesevje, eiketanniner og hagefrukt. Vi snakker epler, stikkelsbær og et lite hint av grønn pære. Friskheten, i kombinasjon med det litt skitne old school-preget gjør seg egentlig ganske bra. Rapsolje, sot, kamfer, kandissukker og et lite hint av safran. Vann får først og fremst frem litt OBE. Vi snakker gammelt papir og gamle metallbokser. Vanilje, appelsin, massiv kamfer og litt amarillo-humle.
Konklusjon
Karakterrikt, klassisk, old school, og godt. Men også litt tynt. Hovedproblemet er alkoholen – det burde vært mer av den for å bære frem smaken. Alt i alt er dette en nydelig whisky. En nydelig whisky som kunne vært enda mer.
84/100
– Rasmus