Convalmore 28 1977-2005

Dette er noe så sjeldent som en offisiell tapning av Convalmore 28. Mitt første møte med Convalmore skjedde på Jekylls i Oslo. En venn av meg beordret meg til å prøve 32-åringen som stod i hylla der. Siden han er offiser måtte jeg nesten følge ordre, og det angret jeg ikke et sekund på. Nydelig whisky! Ryktene skulle ha det til at 28-åringen fra samme serie var enda bedre, så da måtte jeg nesten jakte ned en flaske. Dette er altså en offisiell tapning på 28 år og som holder respektable 57,9%. Den ble destillert i 1977 og tappet i 2005 i et opplag på 3900 flasker.  

Lukt

Her er det frukt… MYE frukt…epler, banan, solmodne plommer. Man får også et ørlite innslag av noe karamellisert, nesten brent, sukker. Antar dette kommer fra direct fired stills. Lukten er god, veldig god. Det er også noe tørrhet her som kan minne om både gammel trekiste og fersk sagflis. Lukten er av så høy kvalitet at man egentlig bare kan sitte og lukte på whiskyen i timevis. Etter litt tid i glasset kommer det også fram noe veldig floralt, som drar tankene i retning av vår. Jeg tilsetter litt vann, setter på lokket igjen og lar den stå litt. Oj, her skjer det ting. Frukt-punchet roer seg litt, men det dukker opp noter av kanel. Kanskje litt eplekake? Det kommer også litt mer alkohol på lukta, men stikker ikke på noen måte. Convalmore 28 lukter fremdeles himmelsk.

Smak

Dette er flytende godteri. Søte, gule frukter – mango og epler kommer fram. Anslaget er silkemykt, men utvikler seg fort og brutalt. Her skjer det mye. Tørrheten kommer godt fram i finishen uten at det blir for bittert. Det er noe alkoholstikk på finishen også, noe som gjør det fristende å tilsette noen dråper vann for å se om det har noe for seg. Utviklingen er helt fenomenal, og smaken er totalt magisk. Fruktsødmen kommer sterkere fram, tørrheten roer seg og det blir mer vanilje. Jeg får også noen florale noter nå, hylleblomst primært. Whiskyen virker å være litt mer balansert og rolig. Mer harmonisk kanskje? Finishen får litt mer preg av varme, tørre krydder som kanel og muskat. Jeg tilsetter litt mer vann, da jeg tror whiskyen fint kan tåle det. Nå snakker vi! Smaken er silkemyk, med masse sødme fra frukt og litt bakverk av typen skolebrød. Tørrheten er helt borte nå. En fantastisk whisky som definitivt trenger å vannes ned en del. Men da leverer den til de grader også. Nydelig!

Konklusjon

En episk tapning av en Convalmore, som trenger litt vann for å virkelig åpne seg opp. Dette er ikke annet enn fantastisk godt. Whisken er litt tørr – det er det eneste som trekker ned for min del. Det er virkelig synd at dette destilleriet er nedlagt, så jeg hever glasset for en fallen helt. Håper vi møtes igjen, Convalmore.  

93/100

– Anders Hansen